Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 34
Som det fremgår av diskusjonen ovenfor under avsnittet fagets alminnelige kunnskap, er
innsiger av den oppfatning at en fagmann i kjemiteknikk/papirfremstilling har en forventing
om at fundamentale løselighetsegenskaper bestemt ved rene modellsystemer kan overføres til
sammensatte reelle systemer som for eksempel en papirmassesuspensjon. Fagmannen hadde
tilgjengelig både E1 og E7 som forteller at ved moderat sure vannløsninger og omtrent samme
temperaturer som man finner i papirmaskiner, kan man vesentlig forsinke/redusere
løseligheten tilkalsiumkarbonat ved tilførsel av karbondioksid. Fra E2 har fagmannen
informasjon om at tilsatsen av karbondioksid til en sulfittmasse har den virkning som
forventes fra E1 og E7. Dette viser at fagmannen finner informasjon i kjent teknikk som gjør
at han/hun ville prøve å tilsette karbondioksid til en papirmassesuspensjon med annen type
liming en alum-harpiksliming og forvente at også her ville tilsetningen redusere oppløsningen
av kalsiumkarbonatet.
Vi vil derfor nedlegge en påstand om at E1 eller E7 i kombinasjon med E2 gir en fagmann
motiv til å prøve å løse problemet med uakseptabel oppløsning av kalsiumkarbonat i moderat
sure masser med å tilsette en tilstrekkelig mengde karbondioksid. Ergo har ikke oppfinnelsen i
NO 319 419 oppfinnelseshøyde over E2 i kombinasjon med E1 eller E7.
Det er en etablert praksis at et lenge følt behov indikerer at en oppfinnelse ikke er opplagt.
Det kan derfor hevdes at siden det finnes flere nyere kjente forsøk på å løse dette problem, se
omtale av kjent teknikk i E3, at alderen på E2 viser at ideen med å benytte karbondioksid ikke
var fagmessig. Innsiger er i dette tilfelle uenig i en slik påstand, fordi dersom man ser etter i
den kjente teknikken finner man kun relativt nye (under 10 år før NO 319 410) dokumenter
som gjelder problemet med bruk av kalsiumkarbonat i moderat sure masser. Dette viser at i
perioden mellom E2 og disse andre publikasjoner, var det ikke noen aktivitet innen papirfaget
for å benytte kalsiumkarbonat i slike masser. Dessuten mener vi at den store likheten mellom
problemet og løsningen på problemet slik som det presenteres i E2 gjør at en fagmann som på
1990-tallet var satt til å løse problemet med oppløsning av kalsiumkarbonat ville finne svært
nærliggende og nyttig informasjon i E2 som setter ham/henne direkte på ideen med å bruke
CO 2 .
Oppfinnelseshøyde i forhold til E6
I tillegg til E2 hadde fagmannen i 1998 tilgang til informasjonen i E6 som er publisert i 1993.
E6 viser at også i moderne papirmasser som bruker dagens limingsmetoder og hvor pH er
under 8, kan man endre løseligheten til kalsiumkarbonat ved å tilsette karbondioksid slik at
karbonatet foreligger i fast fase i papirmassen, se sitat S17 og S18.
E6 viser også fagmannen at tilførsel av karbonat og/eller hydrokarbonationer (som følger av
innført karbondioksid) til massen løser problemet med uakseptabelt høye nivåer på
kalsiumioner når man anvender lettløselige kalsiumholdige fyllstoffer, se sitat S15, S16 og
S17. Fagmannen vil forstå at dette følger av at løselighetsreaksjonen til kalsiumkarbonatet
drives til venstre hvor karbonatet er i fast fase, se ligning 19 i E8.
Helt analogt med E2, vil E6 gi fagmannen informasjon om at løseligheten til kalsiumkarbonat
i moderat sure papirmassesuspensjoner kan senkes vesentlig ved tilsats av karbondioksid til
massen. Fra E7 finner fagmannen informasjon om at denne effekten kan forventes å bli
sterkere ved høyere temperaturer enn de 25 °C som er omtalt i E6. Fagmannen vil ved å lese
innholdet i E6 og E7 bli motivert til å prøve om tilsats av tilstrekkelige mengder
karbondioksid til moderat sure masser vil løse problemet med uakseptabel løsningsgrad av
kalsiumkarbonat.