Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret
Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret
Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Annen</strong> avd. sak nr. 7927 50<br />
henhold til denne oppfinnelse skal være tilstede når syreeffekten på løseligheten til CaCO 3 er<br />
følbar (ved pH under 8).<br />
Et annet punkt som bør bemerkes er at mengden CO 2 som tilsettes i henhold til denne<br />
oppfinnelse slik den er definert i det godkjente kravsettet er kun angitt som at den skal være<br />
tilstrekkelig til å vesentlig forsinke oppløsningen av CaCO 3 . Det oppgis ikke noen øvre eller<br />
nedre grense for mengde tilsatt CO 2 , man skal bruke så mye som nødvendig for å få tilsiktet<br />
effekt. I beskrivelsen, linje 12–15 på side 4 opplyses det at mengde CO 2 kan være vesentlig, i<br />
størrelsesorden 2–15 kg CO 2 per tonn papirmasse, og at store mengder CO 2 har en syreeffekt<br />
på papirmassen (pH synker til sure nivåer). Dette ser man også fra eksemplene i patentet, der<br />
brukes enten en mineralsyre eller CO 2 til å senke pH med flere enheter: Denne oppfinnelse<br />
bruker CO 2 -tilsats både som pH-regulerende middel og som syrestabiliseringsmiddel for<br />
CaCO 3 .<br />
Vennligst legg merke til at i alle eksempler i patentet hvor CO 2 er brukt som pH-regulerende<br />
middel måles det en mengde løst CaCO 3 . Dette viser at oppfinnelsen kan ikke hindre at<br />
CaCO 3 går i løsning, det denne oppfinnelse oppnår er å vesentlig forsinke oppløsningen av<br />
CaCO 3 ved å forskyve dissosiasjonslikevekten mot fast CaCO 3 slik at man unngår<br />
uakseptable konsentrasjoner av dissosiert kalsium, [Ca 2+ ]. Patenthaver har selv beskrevet i<br />
linje 2–6 på side 4 hvordan dette oppnås; ved å øke konsentrasjonen av kalsiumkarbonationet,<br />
[CO 3 2- ] i løsningen ved å tilsette CO 2 til vannfasen:<br />
S31 (linje 2–6, side 4) ‖Oppfinnerne antar at virkningen av karbondioksid skyldes den økte<br />
mengde karbonationer som et resultat av oppløsningen av karbondioksid i det vandige<br />
medium. Disse karbonationer påvirker likevekten i dissosiasjonsligningen for kalsiumkarbonat<br />
på en slik måte at kalsiumkarbonat får en mindre tendens til å bli oppløst og<br />
dissosiert.‖<br />
Vennligst legg merke til at patenthaver skriver selv at i papirsystemer i henhold til<br />
oppfinnelsen er man relativt nær metningspunktet for løselighet av CaCO 3 . Dette viser at<br />
patenthaver motsier seg selv når han i tilsvar under innsigelsen hevder at papirsystemet er<br />
langt fra likevekt. Det er også opplagt for en fagmann at man må være nær likevekt fordi det<br />
er kun systemer som er relativt nær metningspunktet (likevekt) hvor man kan få effekt av å<br />
endre konsentrasjonen av en av dissosiasjonsproduktene. Denne årsaksforklaring er dessuten i<br />
samsvar med patenthavers påpekning at problemet med akkumulering av Ca 2+ -ioner er mer<br />
alvorlig for dagens papirmaskiner hvor vannfasen resirkuleres, i slike maskiner har man mye<br />
lengre kontakttid mellom karbonatet og vannfasen i maskinen og dermed anledning til å løse<br />
opp karbonat til tilnærmet likevekt.<br />
Den andre opplysningen er at patenthaver selv sier at de bruker fellesioneeffekten som følge<br />
av le Chateliers prinsipp for å løse problemet med uønsket høy konsentrasjon av Ca 2+ , ved at<br />
man øker konsentrasjonen av et av ionene som dannes i dissosiasjonen av CaCO 3 slik at<br />
dissosiasjonslikevekten forskyves mot venstre, dvs. mot fast CaCO 3 . Dette er akkurat den<br />
fellesioneeffekt som omtales på side 435 i E5, og er etter innsigers mening et kjernepunkt<br />
fordi dette betyr at oppfinnelseshøyden til denne oppfinnelse kan beskrives som at det har<br />
overraskende vist seg at le Chateliers prinsipp/fellesioneeffekten også gjelder i en<br />
papirmaskin.<br />
1.1.2 Le Chateliers prinsipp<br />
Dette prinsipp ble utformet i 1884 og har siden da hatt en svært sentral plass innen kjemifaget.<br />
Kjemikere bruker det rutinemessig i sitt daglige virke på praktisk talt ethvert kjemisk system<br />
ved eller nær likevekt for å anslå effekten av en endring i systemet. Det kan formuleres slik: