Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 64
på problemet var funnet. Det betyr ikke at fellesioneeffekten skulle ha gjort det åpenbart for
fagmannen å anvende karbondioksid for å løse problemet.
Utnyttelse av fellesioneeffekten
Yara forsøker på alle måter å få det til å virke som om anvendelsen av fellesioneeffekten er
noe som er så enkelt at det ikke kan patenteres. Yara tar igjen feil. E3 viser jo med all
tydelighet at en ren utnyttelse av fellesioneeffekten for å minske oppløseligheten av
kalsiumkarbonat er patenterbar. I E3 anvendes et kalsiumsalt som gir kalsiumkarbonatets
kation (Ca 2+ ) for å stabilisere karbonatet i en karbonatoppslemming. Foruten kalsiumsalt kan
man anvende en svak syre for å løse opp kalsiumkarbonat i oppslemmingen og på den måte
øke innholdet av kalsiumioner.
Man kan med støtte i E3 påstå at anvendelse av fellesioneeffekten i denne sammenheng er ny
og har oppfinnelseshøyde. På tilsvarende måte skulle det derfor være patenterbart å anvende
natriumkarbonat som gir kalsiumkarbonatets anion (CO 3 2- ) for å minske oppløseligheten av
kalsiumkarbonat. En slik anvendelse er enkel og risikofri. Den medfører ingen risiko fordi
natriumkarbonat er et lettløselig nøytralt salt. Natrium i vannsirkulasjonen medfører ingen
problemer. Karbonationene motvirker oppløseligheten i henhold til le Chateliers prinsipp.
Den foreliggende oppfinnelse er langt mer komplisert enn den i E3 og i det ovenfor beskrevne
eksempel, som begge utnytter le Chateliers prinsipp. Anvendelse av karbondioksid medfører
klare risikoer. Karbondioksid er ikke nøytralt, men vil i vann danne en syre. Det er kjent at
karbondioksid øker kalsiumkarbonatets løselighet sterkt. Det er en overhengende risiko for å
øke problemet istedenfor å løse det.
Som vi har konstatert i tidligere svar, var anvendelsen av karbondioksid for å løse problemet
alt annet enn åpenbar. Oppfinnelsen stred mot en sterkt inngrodd fordom. Mange hadde
forsøkt å løse samme problem uten å finne på å anvende karbondioksid. Oppfinnerne hadde
stort strev med å forsøke å overbevise bransjen om at karbondioksid virkelig kunne løse
problemet og gjøre det mulig å anvende kalsiumkarbonat ved pH under 8.
Det faktum at oppfinnelsen etterpå delvis kan forklares med le Chateliers prinsipp, fratar ikke
oppfinnelsen verken nyhet eller oppfinnelseshøyde.
Betydningen av E1
Slik det er anført ovenfor, gir E1 ikke noen som helst føringer for å løse problemet som
gjelder anvendelse av kalsiumkarbonat når pH synker til under pH 8 og kalsiumioner
akkumuleres i papirmassen i en fabrikk med en alt mer lukket vannsirkulasjon. Karbondioksid
inngår ikke som en del i det problemet som skulle løses. Virkningen av karbondioksid ifølge
E1 kunne høyst være av interesse etter at problemet var løst og det viste seg at
problemløsningen inneholdt både karbondioksid og kalsiumkarbonat.
Som vi tidligere har konstatert, så gjelder E1 et system som er vesentlig forskjellig fra
papirfremstillingsprosessen ifølge oppfinnelsen. E1 angår et fullstendig rent system under
trykk hvor pH stiger fra 1 til 7,5. Når pH stiger i henhold til "free drift", forekommer ved pH
7 et knekkpunkt i den stadig synkende oppløsningshastigheten. Hvordan pH i den
kalsiumkarbonatholdige masse skulle nå den verdi som er av interesse for den foreliggende
oppfinnelse, nemlig pH 8, for så deretter etter tilsetning av karbondioksid å synke til pH 8, og
hva som hender da, fremgår ikke av E1. Ikke engang den verdi Yara påstår, nemlig pH 7,6,
oppnås med "free drift"-forsøkene i E1, hvor høyeste pH er 7,0.