Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 93
utfellingen av CaCO 3 til det firedobbelte. Det var altså ikke fellesioneffekten som var
avgjørende i E6, men pH.
Ved den foreliggende oppfinnelse ligger pH under 8 og da skjer ingen utfelling av CaCO 3 ,
men det skjer en oppløsning av CaCO 3 . Yara kritiserer vår uttalelse om at oppløsning og
utfelling av CaCO 3 er to helt ulike saker. Betraktningen ovenfor viser at det er Yara som tar
feil. Utfelling og oppløsning av CaCO 3 skjer ved helt forskjellige pH-verdier. I en oppfinnelse
som gjelder et bestemt pH-område der CaCO 3 oppløses, har utfelling av CaCO 3 ved en høyere
pH-verdi ingen reell betydning.
Yara blander i sin argumentasjon inn hastighetene r 1 og r 2 for utfelling og oppløsning av
CaCO 3 uten å vise hvor i E6 en fagmann finner disse hastighetene eller noen som helst omtale
av reaksjonshastighetene. Ettersom E6 fullstendig mangler noen som helst angivelse av den
tid som reaksjonene tar eller hvor hurtig oppløsning henholdsvis utfelling skjer, kan vi ikke se
at en teoretisk kunnskap om at det eksisterer ulike hastigheter kan gjøre det åpenbart for
fagmannen å applisere denne kunnskapen på E6 og dermed på et åpenbart vis utlede den
foreliggende oppfinnelse fra kombinasjonen.
E6 viser at det er mulig å utfelle kalsiumioner som CaCO 3 med hjelp av NaHCO 3 ved pH 11,
men ikke under pH 8. Det er uklart hva reaksjonshastigheten i E6 er. E6 viser ikke hva som
skjer ved pH under 8 ved tilsetning av CO 2 . E6 gjør følgelig ikke den foreliggende
oppfinnelse åpenbar for en fagmann.
Med E1 som utgangspunkt
Som det ble nevnt i våre tidligere innlegg, gjelder E1 forsøk som har til hensikt å etterligne
oppløsningen av CaCO 3 i geologisk miljø. Geologisk tid og tiden i en papirprosess er fra to
helt forskjellige verdener. Oppløsningshastigheten som Yara igjen henviser til, er helt sikkert
av betydning, men på ulikt vis i disse to verdener.
Yara forklarer at hastighetene r 1 og r 2 står i et bestemt forhold til hverandre og at det også i
den foreliggende oppfinnelse finnes en forskjell i hastighetene slik at oppløsningshastigheten
for CaCO 3 er redusert. Dette er svært sannsynlig en korrekt teoretisk iakttakelse. Det gir i
beste fall en forklaring på hvorfor oppfinnelsen kan fungere, men det gir ikke løsningen på
problemet fra den stilling som oppfinneren befant seg på før han gjorde oppfinnelsen.
Oppfinneren, på samme måte som alle andre fagmenn i bransjen, visste at CaCO 3 oppløses
når pH synker under 8, samt at CO 2 senker pH og øker oppløsningen av CaCO 3 . E1 viser at
oppløsningen av CaCO 3 i geologisk perspektiv avtar når pH stiger fra 1 til 7, hvorved
oppløsningshastigheten delvis påvirkes av partialtrykket til CO 2 .
Det er en feiltolkning av begrepet oppfinnelseshøyde å anse, slik som Yara gjør, at en
fagmann i papirbransjen på grunnlag av E1 ville ha innsett at CO 2 til tross for en over 60 år
gammel fordom kan gjøre det mulig å anvende CaCO 3 som fyllmiddel ved pH under 8 og
uten at mengden av kalsiumioner akkumuleres i prosessen til et helt uakseptabelt nivå.
Faglig fordom
Yara påstår at dokumentene D3 og D6 ikke er anvendbare for å påvise en faglig fordom,
ettersom det i oppfinnelsen er spørsmål om å minske graden av økt oppløsning, og ikke oppløsningen
som sådan. Det er vanskelig å akseptere Yaras argumentasjon. Om D6 angir at oppløsningen
av CaCO 3 øker fra 25 til 1500 mg/l med CO 2 , så er det vel en økning av bare oppløsningsgraden
som man har i tankene.