Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 38
“The solubility of calcium carbonate as such is very small, only 25 mg/L, but significantly
higher in carbon dioxide containing waters, even 1500 mg/L.”
Det som beskrives i håndbøkene støttes av praktiske forsøk ved papirfremstilling, slik det
blant annet er beskrevet i artikkelen i ‖Wochenblatt für Papierenfabrikation, 1982‖ (D5), hvor
figur 13 viser at løseligheten av kalsiumkarbonat øker sterkt når konsentrasjonen av
karbondioksid øker.
Problemet med oppløsning av CaCO 3 ved nøytral og sur papirfremstilling er ikke nytt.
Således konstateres for eksempel i EP 0 445 952 (D4) i spalte 1, linjer 23–25:
”Calcium carbonate, however, cannot generally be used as filler in acidic paper because it
decomposes in an acidic environment.”
Mange har forsøkt å gjøre CaCO 3 mer syrebestandig. I D4 inneholder den innledende del en
oppramsing av ulike forsøk på å gjøre kalsiumkarbonat mer syrebestandig, og problemet løses
ved at det til en slurry av kalsiumkarbonat tilsettes en svak syre og dennes konjugatbase, hvor
syren er valgt blant fosforsyre, (heksa)metafosforsyre, sitronsyre, borsyre, svovelsyrling og
eddiksyre (se D4, patentkrav 1). I D4 foreslås ikke anvendelse av karbondioksid til syrestabilisering.
Den eneste anvendelse av karbondioksid nevnt i D4, er til å felle ut kalsiumkarbonat
som såkalt PCC (Precipitated Calcium Carbonate) ved fremstilling av fyllstoffet
gjennom en reaksjon mellom kalsiumhydroksid (Ca(OH) 2 ) og karbondioksid, slik det fremgår
av D4, spalte 7, linjer 9–16. Karbondioksid anvendes ikke ved pH-verdier under 8, slik det
fremgår av spalte 7, linjer 16–18: ”The pH of all precipitated calcium carbonate slurries was
adjusted to 8.0 using carbon dioxide.”
I D4 er patenthaveren Minerals Technologies Inc., som er en av de store aktørene i verden
innen kalsiumkarbonat. Søknadsåret for D4 er 1991. Problemet man forsøkte å løse var det
samme som i foreliggende patent. Karbondioksid anvendes i D4 ned til pH 8 for å felle ut
kalsiumkarbonat. Tross dette var det ingen som foreslo at karbondioksid kunne anvendes til å
minske oppløsningen av kalsiumkarbonat.
E3 er en patentsøknad fra samme kalsiumkarbonatprodusent som i D4. Søknadsåret for E3 er
1997, det vil si 6 år etter D4. I E3 anvender oppfinneren en økning i konsentrasjonen av
kalsiumioner ved pH 7 for å syrestabilisere en slurry av kalsiumkarbonat (se E3, patentkrav
1). Heller ikke i E3 har oppfinneren våget å foreslå å tilsette karbondioksid i
massesuspensjonen slik som i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Det nærmeste man
kommer i E3, er å oppnå en økt konsentrasjon av kalsiumioner gjennom å oppløse
kalsiumkarbonat med karbondioksid. Karbondioksidet tilsettes til en slurry av CaCO 3 som
deretter holdes kontinuerlig under trykk slik at karbondioksid ikke forsvinner (se E3,
eksempel 2).
En fagmann på området karbondioksid vet svært godt at karbondioksid øker innholdet av
kalsiumioner i vann. En stor mengde karbondioksid anvendes innen vannkjemi for å oppløse
CaCO 3 og på den måte øke hardheten (innholdet av Ca 2+ ) i vannet. Dette fremgår blant annet
av patentsøknad GB 2 008 562, som nevnes blant kjent teknikk i foreliggende patent. Denne
kommersielle anvendelse av karbondioksid for å gjøre vann hardere, viser at CO 2 øker
løseligheten av CaCO 3 i vann og øker innholdet av Ca-ioner i vann.
Karbondioksid kan også anvendes til å øke hardheten i bløtt vann ved å tilsette CO 2 og
Ca(OH) 2 . Yara selv angir på sine hjemmesider (se utskrift fra internett som vedlegges som