Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 42
E2 er et gammelt US-patent fra 1933, dvs. fra en tid da papirfremstillingen ikke baserte seg på
lukket sirkulasjon av vann. På den tiden hadde man heller ikke dagens problem med
akkumulering av kalsiumioner i resirkulert vann i et lukket system, ettersom man tok inn rent
vann for papirfremstillingen og slapp ut det meste av det brukte vannet i avløpet eller i sjøen.
Problemet som E2 løser, gjelder liming med alun og harpiks i det tilfelle at man anvender
kalsiumkarbonat som fyllstoff.
En sammenligning mellom E2 og oppfinnelsen viser følgende:
E2
Oppfinnelsen
Problem:
Problem:
- pH stiger
- pH synker
- Sur liming med alun forhindres - Ca 2+ akkumuleres
- Papirkvaliteten blir dårligere - Sirkulasjonen av prosessvann blir forstyrret
Åpent vannkretsløp
Lukket vannkretsløp
Ønsket pH 4-6,5 Ønsket pH < 8
CO 2 anvendes til å senke pH tross
oppløsning av CaCO 3
CO 2 anvendes til å redusere oppløsningen av
CaCO 3
CO 2 tilsettes i massen før CaCO 3 CO 2 tilsettes i massen etter CaCO 3
CO 2 tilsettes til løsningen er mettet Ingen metting med CO 2
Ingen antydning om at oppløsningen av Klar utnyttelse av redusert oppløsning av CaCO 3
CaCO 3 minsker
pH senkes ved limingen slik at alun ikke
ødelegges
Innholdet av Ca 2+ reduseres slik at koagulering av
forstyrrende partikler forhindres, utfelling av
kalsiumsalter minsker, forstyrrelsen av
papirkjemikalier opphører
Når man sammenligner problem og løsning i henhold til E2 med den foreliggende
oppfinnelse, ser man at det er snakk om to helt ulike systemer hvor det anvendes samme
middel (karbondioksid) på ulik måte for å løse helt forskjellige problemer.
For å forhindre at det oppløste kalsiumkarbonatet i E2 skulle ødelegge limingen og dermed
papiret, ble det tilsatt karbondioksid til massen. I E2 (likeledes som i E1) tilsettes
karbondioksid helt til det oppnås likevekt og en mettet tilstand (se E2, spalte 2, linje 33:
"equilibrium condition" og spalte 3, linjer 63–64: "Carbon dioxide is then introduced until the
solution appears to be saturated."). Ifølge oppfinnelsen er en vesentlig mindre mengde
karbondioksid effektiv. Metning med karbondioksid blir verken etterstrebet eller oppnådd
ifølge oppfinnelsen.
Yara leser E2 med den kunnskap Yara har ervervet fra den foreliggende oppfinnelse og påstår
at det er klart for fagmannen at karbondioksidet som ble tilført massen i E2 minsket
oppløsningen av kalsiumkarbonatet. Dette er en påstand som ikke har støtte i E2 og som i lys
av E1 virker svært usannsynlig. Det pH-område som man oppnår i E2 ved å tilsette
karbondioksid (pH 6,2–7,2 ifølge E2, spalte 2, linjer 15–19) ligger akkurat innenfor
knekkpunktsområdet i E1. Ved denne pH øker oppløsningshastigheten for kalsiumkarbonat
dramatisk ifølge E1 (og D6) når pH synker (dvs. hastigheten avtar når pH stiger). En
kombinasjon av E1 og E2 gir fagmannen innsikt i at pH kan senkes med karbondioksid til pH
6,2, men samtidig øker oppløsningshastigheten for kalsiumkarbonat dramatisk. Den økede
oppløsningen motvirkes i E2 ved å tilsette så mye karbondioksid at massen blir mettet. På
denne måte kan man holde pH tilstrekkelig lav til at alunets limingsvirkning fungerer på tross
av at kalsiumkarbonatet løses opp kontinuerlig.