Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 61
Når det gjelder bedømmelse av oppfinnelseshøyde vil vi påpeke at E1, E2, E6 og E7 viser alle
at ved vandige systemer med pH 5,5–7,0, er det mulig å bruke fellesioneeffekten til å redusere
løseligheten til CaCO 3 .
Vennligst legg merke til at eksemplene i NO 319 410 angir resultater som kan leses direkte ut
av figur 7 og tabell 2 i E7. Dette viser at patenthavers argument med at rene modellsystemer
er uegnede som informasjon er irrelevant. Denne oppfinnelse har brukt midlet gjort kjent i E7,
å tilsette en mengde CO 2 til en vannfase, og oppnådd en løselighet til CaCO 3 som er i samsvar
med hva som E7 viser man skal få. NO 319 410 har ikke gjort annet enn å bruke kjent virkemiddel
A til å oppnå kjent effekt B.
1.1.11 Faglig fordom
Patenthaver viser til en rekke dokumenter med kjent litteratur som forteller at oppløsningen av
CaCO 3 øker når man tilsetter CO 2 og at det er gjort forsøk på å løse problemet med for høy
løselighet av CaCO 3 i moderat sure papirmasser på andre måter enn å tilsette CO 2 i lang tid.
Dette hevdes å vise at dette problem har vært et lenge stående problem i papirbransjen og at
det er etablert en faglig fordom mot å bruke CO 2 som tilsetning i papirmasser som benytter
CaCO 3 som fyllstoff.
Dette argument er som påpekt ovenfor misvisende. Denne oppfinnelse gjelder ikke å hindre at
løseligheten til CaCO 3 øker når man går fra basisk til sur papirmasse. Den gjelder en
fremgangsmåte til å redusere den økte løseligheten som følge av surgjøringen, og bruker et
svært velkjent virkemiddel innen kjemifaget til å oppnå denne effekt; fellesioneeffekten.
Kort fortalt er oppfinnelsen i NO 310 410 å bruke fellesioneeffekten til å motvirke noe av
virkningen som surgjøringen av papirmassen har på løseligheten til CaCO 3 .
Det er derfor irrelevant å peke på at håndbøkene D3 og D6 opplyser at tilsats av CO 2 til en
papirmasse vil øke løseligheten til CaCO 3 . Denne informasjon er opplagt og er dessuten
ufullstendig ved at den gir ikke sammenhengen mellom løseligheten som funksjon av pH og
mengde tilsatt CO 2 . D3 og D6 kan følgelig ikke vise at fagmannen vil anse det som uventet at
fellesioneeffekten påvirker løseligheten til saltet CaCO 3 , fordi D3 og D6 inneholder ikke
informasjon som viser effekten av fellesioneeffekten.
Det er heller ikke grunnlag i fremtrukket kjent teknikk å hevde at det skal eksistere en slik
faglig fordom. Fra en rekke avgjørelser i Case Law of the Boards of Appeal er det nedfelt
tolkningspraksis at det må eksistere en enstemmig og konsis holdning i kjent teknikk for at
det skal være etablert en faglig fordom:
T62/82, T410/87, T500/88, T74/90, T943/92, T531/95 and T793/97 Generally established
board of appeal case law is very strict on recognising the existence of a prejudice. A solution
put forward as overcoming a prejudice must clash with the prevailing teaching of experts in
the field, i.e. their unanimous experience and notions, rather than merely citing its rejection
by individual experts or firms.
Som nevnt viser E1, E2, E6 og E7 at det er kjent å bruke fellesioneeffekten til å redusere
løseligheten av CaCO 3 i vandige løsninger med pH i området 5–7. E1, E2 og E7 viser bruk av
tilsats av CO 2 for å oppnå effekten, E6 bruker tilsats av lettløselige karbonater for å oppnå
samme effekt. Selv om man legger til grunn patenthavers oppfatning av læren i D3 og D6, er
det ikke grunnlag for å hevde at det er en enstemmig oppfatning i fagmiljøene og læren i dette
fagfelt.