Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 47
enten kationet Ca 2+ 2-
eller anionet CO 3
overensstemmelse med le Chateliers prinsipp.
forskyver likevekten mot fast CaCO 3 i
Moe ser ingen prinsipiell forskjell på å tilsette anioner eller kationer. For en fagmann i papirbransjen
er denne forskjell imidlertid vesentlig. Tilsetning av kalsiumioner til en massesuspensjon
for eksempel i form av et vannløselig kalsiumsalt (så som i E3) påvirker ikke pH
direkte, ettersom kalsiumsaltet er pH-nøytralt. Tilsetning av karbonationer, ikke som et
nøytralt salt, men i form av karbondioksid, er en helt annen sak.
Tilsetning av karbondioksid skaper en syre H 2 CO 3 som for å danne karbonat-anionene frigjør
2 H + i løsningen. Derved synker pH og situasjonen for den aktuelle ligningen blir en helt
annen. Fagmannen vet at kalsiumkarbonat løses opp av syre og fagmannen forventer seg
derfor at ligningen skal fungere på samme måte som i en nøytral løsning. Derimot vet
fagmannen at tilsetning av karbondioksid øker løseligheten av kalsiumkarbonat. D6 angir at
karbondioksid øker kalsiumkarbonatets løselighet i vann fra minimalt 25 mg/l til 1500 mg/l.
Dette forklares ikke av Chateliers prinsipp.
Når det gjelder kjemien mellom kalsiumkarbonat og karbondioksid er to sterke kjemiske
virkninger i strid med hverandre: på den ene siden fellesione-effekten som minsker
oppløsningen ved tilsetning av CO 2 , og på den andre siden pH-effekten som øker
oppløsningen ved tilsetning av CO 2 . Fagmannen i papirbransjen har i årtier vært av den faste
overbevisning at karbondioksid øker oppløseligheten av kalsiumkarbonat (se D3, D5, D6), og
at karbondioksid derfor bør unngås i kontakt med kalsiumkarbonat.
Også Moe konstaterer at karbondioksid kan ha en oppløsende innvirkning på
kalsiumkarbonat. Således bemerker han nederst på side 5 i uttalelsen:
”CO 2 -tilsats vil teoretisk sett kunne både øke og minke løseligheten av CaCO 3 avhengig av
vannfasens bufferkapasitet, pH, [Ca 2+ ] og [CO 3 2- ].”
Moe konstaterer også at det er nær sagt umulig å forutsi uten eksperimentelle data hvordan pH
og CO 2 -konsentrasjoner påvirker et så komplekst system som vannfasene i en papirmaskin.
Det er åpenbart at Moe som ekspert i kjemi har en god forklaring på hvorfor oppfinnelsen
ifølge patentet kan fungere. Det er derimot langt fra samme sak som at en papirfagmann
skulle kunne forutsi på forhånd og i lys av de fordommer som har eksistert i mer enn 50 år, at
oppfinnelsen skulle fungere slik den gjør.
Når det gjelder de anførte publikasjoner tror Moe sterkt på vitenskaplige artikler slik som E1,
men han gir uttrykk for en høyst overraskende kommentar angående D3, som er en lærebok i
kjemi for nettopp papirfolk, nemlig at det bør "være kjent for en fagmann at selv lærebøker
kan inneholde unøyaktigheter eller forenklinger, og i enkelte fall feil". D3 er skrevet av to av
verdens fremste eksperter i papirkjemi (Dan Eklund, professor ved Åbo Akademi i Finland og
Tom Lindström, professor ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stockholm) og D3 har vært
benyttet som lærebok ved universiteter og høyskoler i så vel Finnland som Sverige. En
fagmann i papirbransjen skulle nok tro betydelig mer på hva som står i D3 enn for eksempel
hva som står i en tilfeldig vitenskaplig artikkel, så som E1. Med hensyn til at D3 støttes av D6
og også av konkrete eksperimentelle data i D5, så vil det synes sannsynlig for en fagmann at
D3, på tross av Moes uttalelse, ikke tar feil.
Angående E2 antar Moe at tilsetning av karbondioksid har en dobbel virkning, det vil si at det
både senker pH og minsker løseligheten for CaCO3. Moe vil dog ikke ta stilling til om oppfinneren
av E2 innså effekten på oppløsningskinetikken. Sannsynligheten taler for at så ikke