Annen avdeling PROTOKOLL Annen avdelings ... - Patentstyret

Annen avd. sak nr. 7927 77
Tilsvar til patenthavers påstander om oppfinnelseshøyde
Patenthaver argumenterer med at E1 og E7 er rent vitenskapelige dokumenter som viser andre
systemer som ikke har noe med papirfremstilling å gjøre. Videre hevder patenthaver at før
problemstillingen var klar og oppfinneren hadde kommet på å bruke CO 2 , så var det ikke
åpenbart for oppfinneren å søke informasjon om hvordan karbondioksid oppfører seg. Videre
hevder patenthaver at vitenskapelige publikasjoner om karbondioksid, slik som E1 og E7,
leder ikke oppfinneren til løsningen på problemet.
Dette er i følge innsiger å snu etterpåklokskapsproblematikken på hodet, fordi utgangspunktet
er, som nevnt ovenfor, at oppfinneren ble gitt problemet å finne ut hvordan forsinke
oppløsningshastigheten til CaCO 3 i moderat sure papirmasser. En fagmann med dette oppdrag
vil selvsagt undersøke publisert vitenskap rundt oppløsningsegenskaper til CaCO 3 for å lete
etter informasjon som kan løse problemet. I dette søk vil fagmannen finne E1 og E7 fordi
disse dokumenter omtaler målinger på oppløsningshastigheter av karbonatet som funksjon av
bla. pH. Dette gjør disse publikasjoner svært relevante for det problem fagmannen var satt til
å løse.
Det er derfor ikke slik at man må kjenne løsningen i NO 319 410 for å finne E1 og E7, disse
dokumenter ville uansett bli funnet i et litteratursøk som er relevant for det problem som
skulle løses av oppfinneren av NO 319 410.
Patenthaver har rett i at det kan godt tenkes at fagmannen ved dette tidspunkt ikke hadde tenkt
tanken på å bruke CO 2 i det hele tatt. Men det betyr ikke at det er etterpåklokskap å bruke E1
og E7 til å vise at CO 2 -tilsats er kjent, fordi fagmannen vil finne disse publikasjoner uten å
lete etter eller inkludere søkeord om CO 2 i det søket som fagmannen naturligvis ville utføre
for å løse dette problem. Dermed blir det mer korrekt å anse at E1 og E7 setter fagmannen på
den ide å bruke CO 2 -tilsats fordi disse dokumenter viser at denne tilsats er en velfungerende
løsning på det problem fagmannen var satt til å løse.
Tilsvar til patenthavers påstander om faglig fordom
Patenthaver insisterer på at informasjonen i to håndbøker, D3 og D6, skal tolkes slik at krav 1
i NO 319 410 skal anses patenterbar ved at denne løsning går mot læren i D3 og D6.
Vi viser til avsnittene ‖Begrepsavklaring og oppfinnelsens innhold‖ i tilsvar av 24. september
2009, hvor det redegjøres for hvorfor oppfinnelsen definert i krav 1 skal forstås som en
fremgangsmåte for å forsinke oppløsningshastigheten til CaCO 3 (s). Denne oppfinnelse er ikke
en fremgangsmåte til å hindre oppløsning av karbonatet i den forstand at oppfinnelsen kan
hindre all oppløsning av CaCO 3 (s) i en papirmasse med pH i området 6–7, fordi som
eksempelmaterialet i NO 319 410 viser, oppnås det også i henhold til denne oppfinnelse en
kraftig økning av løseligheten av karbonatet når massen surgjøres med å tilsette CO 2 .
Det man oppnår med denne oppfinnelse er å redusere graden av løst CaCO 3 (s) ved de angitte
pH-verdier sammenlignet med hva man ville oppnådd dersom man ikke hadde tilsatt CO 2 (g).
Dette framgår klart og tydelig av at eksempelmaterialet viser flere sammenligninger av
mengde løst CaCO 3 (s) når man bruker CO 2 kontra en mineralsyre til å senke pH i
papirmassen til ønsket område, videre at eksempelmaterialet direkte omtaler at effekten av
CO 2 er å gi en merkbar reduksjon av løseligheten. Se eksempel 1 og 5, samt Figur 1–3 i NO
319 410. På denne bakgrunn blir det en å argumentere ut fra en konstruert og irrelevant
problemstilling å hevde at læren i D3 og D6 går mot oppfinnelsen, fordi D3 og D6 sier ikke
annet enn at ved sure betingelser vil mer karbonat gå i løsning.