Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 1
Nord-Norge – en flerkulturell landsdel
Det har bodd samer i den nordlige del av vårt land i tusenvis av år. Nyere
lokalhistoriske arbeider avdekker at flere områder i landsdelen som tradisjonelt
har vært oppfattet som norske, faktisk har hatt betydelige samiske befolkningsinnslag.
Finsktalende innbyggere har også levd her i mange hundre år. På 17- og 1800tallet
foregikk det en betydelig innvandring fra Finnland til Finnmark og Nord-
Troms.
Gjennom lang tid har det foregått en omfattende fornorskningsprosess, som
har ført til at etterkommere av samer og kvener er blitt norske. Denne
prosessen var kommet langt mange steder, særlig i Nordland, lenge før
fornorskning fra siste halvdel av 1800-tallet var blitt et politisk mål for
myndighetene. Noen steder har de tre folkene gradvis smeltet sammen og blitt
et blandingsfolk. Andre steder har de levd temmelig isolert fra hverandre.
Baltasar Mathias Keilhau skildrer i 1831 en tur på Varangerfjorden på 1820tallet
der han ble skysset av tre kvener: ”af hvilke den ene, foruden sit Modersmaal,
det Finlandske, forstod og talte fuldkommen ferdigen Finsk (Lappisk),
Norsk og Russisk. Det var en ganske simpel Karl, som havde al denne
Sprogkundskab blot igjennom det Samqvem, som finder Sted mellem de fire i
disse Egne sammentræffende Nationer.” (Bull og Gaski 1994:246). Når
mennesker med ulike morsmål lever nær hverandre, vil de ofte lære seg
hverandres språk og følgelig bli flerspråklige. Keilhau slo begeistret fast at ”Det
er overhoved i Finmarken ikke sjeldent at træffe Personer, af begge Kjøn, som
forstaae og tale flere af de gjængse Sprog. Finnerne og Qvænerne udmerke sig
meest i denne Henseende.” (Ibid).
Han mente at dette språkmangfoldet var positivt og at ”det omtalte Forhold
med de flere Tungemaal i Finmarken ikke kan være uden gavnlig Indflydelse på
Indbyggernes intellektuelle Tilstand. Virkelig finder man ogsaa ofte deres
Tanke-Sphære langt rommeligere og klarere, end det var at vente hos en fattig
Fisker paa Polarhavets Strand, eller hos den nomadiske beboer af en uhyre
Ørken.” (Ibid). Denne åpne og velvillige holdninga til møtet mellom folke-
11