Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 1<br />
Nord-Norge – en flerkulturell lands<strong>de</strong>l<br />
Det har bodd samer i <strong>de</strong>n nordlige <strong>de</strong>l av vårt land i tusenvis av år. Nyere<br />
lokalhistoriske arbei<strong>de</strong>r av<strong>de</strong>kker at flere områ<strong>de</strong>r i lands<strong>de</strong>len som tradisjonelt<br />
har vært oppfattet som norske, faktisk har hatt bety<strong>de</strong>lige samiske befolkningsinnslag.<br />
Finsktalen<strong>de</strong> innbyggere har <strong>og</strong>så levd her i mange hundre år. På 17- <strong>og</strong> 1800tallet<br />
foregikk <strong>de</strong>t en bety<strong>de</strong>lig innvandring fra Finnland til Finnmark <strong>og</strong> Nord-<br />
Troms.<br />
Gjennom lang tid har <strong>de</strong>t foregått en omfatten<strong>de</strong> fornorskningsprosess, som<br />
har ført til at etterkommere av samer <strong>og</strong> kvener er blitt norske. Denne<br />
prosessen var kommet langt mange ste<strong>de</strong>r, særlig i Nordland, lenge før<br />
fornorskning fra siste halv<strong>de</strong>l av 1800-tallet var blitt et politisk mål for<br />
myndighetene. Noen ste<strong>de</strong>r har <strong>de</strong> <strong>tre</strong> folkene gradvis smeltet sammen <strong>og</strong> blitt<br />
et blandingsfolk. Andre ste<strong>de</strong>r har <strong>de</strong> levd temmelig isolert fra hverandre.<br />
Baltasar Mathias Keilhau skildrer i 1831 en tur på Varangerfjor<strong>de</strong>n på 1820tallet<br />
<strong>de</strong>r han ble skysset av <strong>tre</strong> kvener: ”af hvilke <strong>de</strong>n ene, foru<strong>de</strong>n sit Mo<strong>de</strong>rsmaal,<br />
<strong>de</strong>t Finlandske, forstod <strong>og</strong> talte fuldkommen ferdigen Finsk (Lappisk),<br />
Norsk <strong>og</strong> Russisk. Det var en ganske simpel Karl, som hav<strong>de</strong> al <strong>de</strong>nne<br />
Spr<strong>og</strong>kundskab blot igjennom <strong>de</strong>t Samqvem, som fin<strong>de</strong>r Sted mellem <strong>de</strong> fire i<br />
disse Egne sammentræffen<strong>de</strong> Nationer.” (Bull <strong>og</strong> Gaski 1994:246). Når<br />
mennesker med ulike morsmål lever nær hverandre, vil <strong>de</strong> ofte lære seg<br />
hverandres språk <strong>og</strong> følgelig bli flerspråklige. Keilhau slo begeis<strong>tre</strong>t fast at ”Det<br />
er overhoved i Finmarken ikke sjel<strong>de</strong>nt at træffe Personer, af begge Kjøn, som<br />
forstaae <strong>og</strong> tale flere af <strong>de</strong> gjængse Spr<strong>og</strong>. Finnerne <strong>og</strong> Qvænerne udmerke sig<br />
meest i <strong>de</strong>nne Henseen<strong>de</strong>.” (Ibid).<br />
Han mente at <strong>de</strong>tte språkmangfol<strong>de</strong>t var positivt <strong>og</strong> at ”<strong>de</strong>t omtalte Forhold<br />
med <strong>de</strong> flere Tungemaal i Finmarken ikke kan være u<strong>de</strong>n gavnlig Indfly<strong>de</strong>lse på<br />
Indbyggernes intellektuelle Tilstand. Virkelig fin<strong>de</strong>r man <strong>og</strong>saa ofte <strong>de</strong>res<br />
Tanke-Sphære langt rommeligere <strong>og</strong> klarere, end <strong>de</strong>t var at vente hos en fattig<br />
Fisker paa Polarhavets Strand, eller hos <strong>de</strong>n nomadiske beboer af en uhyre<br />
Ørken.” (Ibid). Denne åpne <strong>og</strong> velvillige holdninga til <strong>møte</strong>t mellom folke-<br />
11