Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Den slags formynderskap er sårende og unødvendig. Vi hverken kan eller vil
stanse utviklingen som i dag tydelig går i retning av stadig mer norsk, også i de
samiske hjem. Vi vil på det mest bestemte motsette oss at samisk blir brukt
som noe annet enn hjelpespråk.” (Ibid.)
Ja, resolusjonen gikk så langt som til å kreve at: ”Kirkedepartementets instruks
av 18. april 1898, Wexelsenplakaten, skal være den fremtidige rettesnor for
skolen i vår bygd.”
”Påskeresolusjonen” gir ikke et dekkende bilde av lokale reaksjoner på Samekomiteen.
De politiske organene i samekommunene var delt i synet på framleggene.
Karasjok skolestyre og formannskap vedtok med en stemmes
overvekt å slutte seg til prinsippene i komiteens innstilling, mens kommunestyret
med en stemmes overvekt vedtok å avvise innstillinga.
Ordføreren i Karasjok, skoleinspektør Lydolf Lind Meløy, var venstremann og
hadde sittet i Samekomiteen. Hans politiske hovedmotstander lokalt, Hans
Rønbeck, blir gjeme omtalt som hovedentreprenøren bak Finnmark Arbeiderpartis
prinsipielle avvisning av samekomiteens forslag. Det har vært hevdet at
Rønbecks motstand mot Samekomiteen var et ledd i hans bestrebelser på å få
økt politisk makt og innflytelse lokalt på bekostning av L. Lind Meløy.
(Eidheim 1971:18–19).
Av kommunestyrene som uttalte seg om komiteinnstillinga, var det bare
Kautokeino som fattet et i hovedsak positivt vedtak. Tana, Nesseby og
Kistrand vedtok uttalelser som avviste tiltak for å styrke samisk i skolen. En
rekke av kystkommunene med betydelige samiske befolkningsinnslag drøftet
overhodet ikke Samekomiteens innstilling.
Stortinget vedtar samepolitiske retningslinjer
Arbeiderpartiregjeringa som skulle utarbeide ei Stortingsmelding på grunnlag
av Samekomiteens innstilling, kunne ikke ignorere reaksjonene blant partifeller
i Finnmark. Og kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen besøkte selv
fylket for å drøfte stridsspørsmålene.
I Stortingsmelding 21 (1962–63) ”Om kulturelle og økonomiske tiltak av særlig
interesse for den samisktalende befolkning”, går departementet inn for en
pluralistisk kulturpolitikk. Dokumentet bærer også preg av at det tar opp både
ømtålige og kontroversielle spørsmål:
193