Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Fokstad gikk inn for en egen samisk ungdoms- eller fylkesskole i Finnmark.
Denne mente han måtte drives etter de samme retningslinjer som hans folkeskolemodell.
I påvente av denne nye institusjonen foreslo han å tilsette en
samisk lærer ved hver av de to eksisterende fylkesskolene i fylket.
Samiske elever i middelskole og gymnas måtte, ifølge Fokstad, både få utvidet
norskundervisning og tilbud om samiskundervisning. Ellers skulle undervisninga
være lik for samiske og norske elever. Han mente at samiske elever
ved disse skolene, i likhet med hva han foreslo for lærerutdanninga, måtte
kunne avlegge sine avgangseksamener på samisk.
Fokstad fremmet alt i 1920 sitt første forslag på utdanningsområdet. Da tok
han til orde for å etablere en egen samisk folkehøyskole. Fokstad var blitt kjent
med skoleformen som elev ved Askov folkehøyskole i Danmark. I sin egen
folkehøyskoleplan la han til grunn mange av de ideene som norsk og dansk
folkehøyskolebevegelse var bygd på. Sentralt for Fokstad var det at samisk
ungdom skulle få et voksested for samisk kultur. Det nasjonale, som var det
samiske, og det religiøse som var læstadianismen, dannet pilarene i denne
planen. Den samiske folkehøyskolen måtte selvsagt bygge på samisk språk og
kultur.
Vurdert ut fra hans samtid lanserte altså Fokstad et skoleprogram som både var
radikalt og revolusjonerende. Kanskje finner vi noe av forklaringa på hans
dristige initiativ i avslutningen på hans artikkel i Norsk Aarbok fra 1923 der
han jo skrev at ”Samane vert aldri nordmenn, men dei kan gå under.”
Reaksjoner på skoleplanene
Fokstad var selvsagt vel kjent med det dominerende minoritetspolitiske synet
og må ha visst at det var usannsynlig at hans forslag til den parlamentariske
skolekommisjonen skulle bli innfridd. Kommisjonen la da heller ikke opp til
noen endring i gjeldende skoleordning for samene. Siktemålet var fortsatt
assimilering. Samisk språk og kultur kunne i følge kommisjonen ikke bidra til
noen kulturell vekst:
”Ser man nøkternt på forholdet, må man vel si at samene her i landet neppe
har utsikt til å komme med i kulturlivet uten ved å tilegne sig den norske kultur
(…) Man må aldri ha ute av sikte at kjennskap til samisk ikke åpner adgang til
nogen åndskultur, som kan yde erstatning for hva barnet vilde tape ved å få et
mer mangelfullt kjennskap til det norske sprog”(…) ”samene hadde ikke ut-
145