Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 4
Mot et hardere minoritetspolitisk klima
Innledning
Hvilke motiver og drivkrefter førte til at landets politiske og administrative
lederskap etter hvert så å si enstemmig støttet en politikk som hadde til mål at
samer og kvener skulle assimileres inn i den norske befolkning, bli norske
språklig og kulturelt, og ”leva i eitt og allt som nordmenn?” (Hveding 1953:68).
Dette kunne ikke oppnås uten at de samtidig kastet vrak på sitt opprinnelige
språk og sin opprinnelige kultur. De skulle jo overta og gjøre majoritetens
språk, kultur og egenart til sin egen.
Nasjonalisme og sosialdarwinisme
Fra midten av 1800-tallet kom to åndsretninger til å sette sine sterke preg på
det norske samfunnet, nemlig nasjonalismen og sosialdarwinismen. Det norske
nasjonale gjennombrudd inspirerte en rekke diktere, billedkunstnere og komponister
som Bjørnson, Werenskiold og Grieg. Stortingets venstreopposisjon
mot regjeringa var i stor grad bygd opp omkring nasjonale krav og verdier. Det
utviklet seg en omfattende bevegelse båret oppe av både kunstnere og
politikere med ei sterk begeistring for det ekte og opprinnelige norske.
Folkehøgskolene utgjorde et viktig ankerfeste for disse strømningene. Det var
en patriotisk nasjonalisme som begeistret mange unge. Ei dyrking og beundring
av det norske bondesamfunnet var et sentralt innslag i bevegelsen. Krav om
folkestyre og norsk språk var også viktig. Andre sterke folkelige bevegelser som
avholdssaka, var også knyttet til denne retninga. Til tross for at den urbane
middelklassen nok kunne styre si begeistring for det den oppfattet som
målfanatisme og avholdskrav, så sto også den bak ønsket om å utvikle en sterk
og homogen norsk nasjon. På samme måte som i en rekke andre små og store
land i Europa spredde det seg ei nasjonal begeistring som til da hadde vært
fremmed. Brede lag av folket ble grepet av nasjonalfølelse, en positiv følelse av
å tilhøre et nasjonalt fellesskap.
Denne nasjonalismen må også sees som et resultat av ny teknologi som ga økt
spredning av og større tilgang på medier som aviser og teleforbindelser.
Utbredelsen av lesekyndigheten blant folk flest var selvsagt også en viktig
45