Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Hans Mortensen Kolpus, Anders Persen Tana og John Isaksen Karasjok.” Aall
mente samer var uskikket som lærere fordi de ”mangle de nødvendige sjælelige
og legemlige Gaver, ligesom det er en Selvfølge at selv de bedste af dem næppe
kan have Begreb om hvad Disciplin er.” (Ibid.:226).
Prosten i Hammerfest, K. Rode, hadde merket seg at ”Den Smule, som hænger
ved Lappen, naar han kommer fra Seminaret, falder strax af, og han falder
tilbage til sitt forrige Standpunkt.” Rode opplyste om en samisk lærer at han
”mangler de væsentligste Betingelser for Dygtighed.” Og om en annen at han
”Intet har tilbage av sin seminaristiske Dannelse.” (Ibid.:226).
Stiftsdireksjonen slår i si vurdering av de samiske elevene ved Tromsø Seminar
i perioden 1853–66 fast at ”Man havde overordentlig Møie med de Fleste af
dem, uden dog at kunne bibringe dem nogen tilfredsstillende Uddannelse.”
(Ibid.). Direksjonen mente at de samiske seminaristene hadde en tendens til å
ville heve seg over og skape avstand til sine ukultiverte stammefrender.
Dermed var iflg. Direksjonen også farene ved den seminaristiske dannelsen
størst for de samiske seminaristene.
Ikke overraskende kom Stiftsdireksjonen fram til at ”det beste var å sende
samene lærere i hvis munn det norske språk lød med fullt liv og med full klang
og som etter sine livsforhold var fullt delaktige i den norske sivilisasjon.”
(Ibid.:227).
Oppsummering
Seminaret lyktes ikke i å utvikle et godt og relevant tilbud for de samiske
elevene. Det var nok både langt enklere og mer stimulerende å arbeide med de
norske. Og en fikk stadig bekreftet de samiske elevenes underlegenhet i
forhold til sine norske medelever. Deinbolls opprinnelige forslag var jo å
opprette et seminar i Finnmark kun for samiske elever. Lignende forslag kom
altså opp flere ganger etter at Seminaret på Trondenes var blitt opprettet.
Stockfleths sterke motstand gjorde nok sitt til å hindre at en slik institusjon ble
opprettet. Med utelukkende samiske elever og samiskkyndige lærere kunne
dette blitt et viktig arnested for utvikling av samisk språk og kultur.
43