- Page 1:
EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
- Page 4 and 5:
1. opplag 2005 Utgiver: Eureka forl
- Page 6 and 7:
Innhold 4 INNLEDNING ..............
- Page 8 and 9:
6 KAPITTEL 12 MOTSTAND MOT FORNORSK
- Page 10 and 11:
åde henvisninger i teksten og av l
- Page 12 and 13:
DEL1 Om en flerkulturell landsdel o
- Page 14 and 15:
gruppene i nord preget av jevnbyrdi
- Page 16 and 17:
efter å ”pile” - et ord hvor d
- Page 18 and 19:
I Finnmark bodde det altså for vel
- Page 20 and 21:
var for det første de ideologiske
- Page 22 and 23:
mestrene” understreker betydninga
- Page 24 and 25:
iskopen over språkfloken og sier a
- Page 26 and 27:
i 1826. Styrerstillinga ved skolen
- Page 28 and 29:
Stockfleth la også vekt på at sam
- Page 30 and 31:
Prokurator M. Nissen Dreier i Troms
- Page 32 and 33:
Oppgjøret med Stockfleth Stortinge
- Page 34:
av samenes norskferdigheter. Mønst
- Page 37 and 38:
Kapittel 3 Seminaret og de samiske
- Page 39 and 40:
seminarist med ”ret gode evner (
- Page 41 and 42:
kanskje fordi han hadde opptrådt f
- Page 43 and 44:
støttet seg som så ofte ellers i
- Page 45 and 46:
Hans Mortensen Kolpus, Anders Perse
- Page 47 and 48:
Kapittel 4 Mot et hardere minoritet
- Page 49 and 50:
mot slutten av 1800-tallet bred til
- Page 51 and 52:
oppfatning at det beste som kunne s
- Page 53:
Disse eksemplene fra litteraturen t
- Page 56 and 57:
seg fra fylkesgrensa mot Finnmark i
- Page 58 and 59:
”Man tager helst norske” Endred
- Page 60 and 61:
søkere å komme inn også uten fri
- Page 62 and 63:
Etableringa av lærerskole i Alta o
- Page 64 and 65:
Etter at friplassene og dermed sami
- Page 66 and 67:
I hele perioden fra 1870 til 1906,
- Page 68 and 69:
seg på egen hand. På grunn av sto
- Page 70 and 71:
tro, at kjendskapet til norsk nu be
- Page 72 and 73:
Skoledirektør Thomassen hadde ikke
- Page 74 and 75:
spørgsmaalet for tiden.” (Ibid.)
- Page 76 and 77:
74 De øvrige stift Nidaros Bjørgv
- Page 79 and 80:
Kapittel 6 Intensivert fornorskning
- Page 81 and 82:
skyldtes innholdet, var det i Finnm
- Page 83 and 84:
Departementet hadde opprinnelig sat
- Page 85 and 86:
samisk og kvensk. Det kunne også f
- Page 87 and 88:
Kapittel 7 Skoleverkets fornorsknin
- Page 89 and 90:
satsinga, mer enn noe annet, var si
- Page 91 and 92:
grupper av samisk- og kvensktalende
- Page 93 and 94:
internatskolens bestrebelser begynt
- Page 95 and 96:
han også en periode vært banksjef
- Page 97 and 98:
fornorskningspolitikk.(…) Den vis
- Page 99:
Stiklestad, og ingen derfra drog p
- Page 102 and 103:
I Nordreisa bygdebok fortelles det
- Page 104 and 105:
dag er gamle folk som ikke kan nors
- Page 106 and 107:
I likhet med de fleste finnmarkslæ
- Page 108 and 109:
106
- Page 110 and 111:
hendinga. Mye tyder på at opprøre
- Page 112 and 113:
Troms fylkesting i de år bevilgede
- Page 114 and 115:
Det som ikke kom fram i all hyllest
- Page 116 and 117:
amtsskole. I 1919 flyttet han til N
- Page 118 and 119:
valget ”komme til at bero paa ved
- Page 120 and 121:
egne samiske røtter og påvirkning
- Page 122 and 123:
fordi de ikke forsto noe. Slikt kun
- Page 124 and 125:
på steder der det norske befolknin
- Page 126 and 127:
kvenske elever sammen med 25 til 28
- Page 128 and 129:
ungdom er lærenem, den siste især
- Page 130 and 131:
skolens 25-årsjubileum i 1937, at
- Page 132 and 133:
”eit nasjonalt riksspursmål”.
- Page 134 and 135:
Nesseby skole- og herredsstyre nekt
- Page 136 and 137:
stilte, forbausende moderate. De sa
- Page 138 and 139: Vest-Finnmark Lærerlag vedtok på
- Page 140 and 141: Artikkelen avsluttes med et vers av
- Page 142 and 143: Bergson (1859-1941) og den amerikan
- Page 144 and 145: deira i skulane, so vil frukti av f
- Page 146 and 147: Fokstads pluralistiske kultursyn i
- Page 148 and 149: viklet kultur for bofasthet, bare t
- Page 150 and 151: er blitt tullat igjen!” Gjessing
- Page 152 and 153: 150
- Page 154 and 155: Jens Andreas Friis (1821-1896) Frii
- Page 156 and 157: ”Etterkommere af de blandede Ægt
- Page 158 and 159: andet for Gud og min samvittighet e
- Page 160 and 161: han nok sett at alle tok utdanninga
- Page 162 and 163: visitasberetninger og henvendelser
- Page 164 and 165: Fra 1898 bevilget Stortinget midler
- Page 166 and 167: den for ca 15 aar siden, intet ha e
- Page 168 and 169: som undervisningsspråk i faget med
- Page 170 and 171: Gjennom tre artikler i avisa ”Tro
- Page 172 and 173: at ”så er da Skibotn kapell innv
- Page 174 and 175: Hans Vogts (1903-1986) fundamentale
- Page 176 and 177: stillende. ”Hans Klagemaal og Bes
- Page 178 and 179: å sløyfe finsk som mulig hjelpesp
- Page 180 and 181: Friis la utvilsomt ned et stort og
- Page 182 and 183: 180
- Page 184 and 185: Pomorhandelen opphører Pomorhandel
- Page 186 and 187: nesten alle samiske kjennetegn skju
- Page 190 and 191: opptatt av saka. Ekspedisjonssjef B
- Page 192 and 193: Norge brukte store resurser på gje
- Page 194 and 195: skapet. Det medførte også krav om
- Page 196 and 197: ”Minoritetsspørsmålet avgrenses
- Page 198 and 199: Det samepolitiske arbeid har gitt r
- Page 200 and 201: de ble tatt vel imot av sine norske
- Page 202 and 203: problemer, siden det etter hans men
- Page 204 and 205: eller lukket samisk verden, og at d
- Page 206 and 207: noe sentralt livstema for dem. Andr
- Page 208 and 209: ”Jeg er selv fra Markabygda, og k
- Page 210 and 211: uke før skolestart. Tidsnød gjord
- Page 212 and 213: innflytelse. En kommunepolitiker h
- Page 214 and 215: orte. Har selv bodd i Kåfjord i he
- Page 216 and 217: 214
- Page 218 and 219: Ei mulig forklaring på myndigheten
- Page 220 and 221: han fryktet nemlig for at misnøyen
- Page 222 and 223: skole i Nord-Troms fikk de høre et
- Page 224 and 225: for sin forskningsvirksomhet. Forsk
- Page 226 and 227: 224
- Page 228 and 229: Eidem, T. (1923): ”Frå målstrid
- Page 230 and 231: Jernsletten, R. (1986): Samebevegel
- Page 232 and 233: Tveit, K. (2004): ”Skolen I Nord-
- Page 234 and 235: Holmboe, H.........................
- Page 236: EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket