Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

”Som etnisk gruppe er det utenkelig å oppfatte seg som samisk. Men norske er
de heller ikke, for deres fortid, deres slekt og dennes artikulasjon viser det på
ulikt vis. De framstår dermed etnisk som det tredje alternativ som verken
passer inn i folkelig etnisk praksis eller folkelig etnisk teori.” (Ibid.:409.)
På det personlige plan har nok et slikt etnisk identitetsskifte for mange vært ei
påkjenning. Den dag i dag er det nok de som finner det vanskelig å forholde
seg til samiske røtter.
Ethvert forsøk på å kategorisere menneskelig atferd vil gi et forenklet og
unyansert bilde av virkeligheten. Likevel kan det være hensiktsmessig å fordele
måter å forholde seg til en samisk arv på i de fire følgende kategorier:
1. Unngå å bli konfrontert med sin samiske bakgrunn ved å slå seg ned langt
fra hjemtraktene.
2. Vende seg mot det samiske som en reaksjon og for å markere distanse til
Sin bakgrunn. En systematisk fornekting av samisk tilknytning. Dette er
sannsynligvis forklaringen på den intoleransen overfor samisk en møter i
byer og fiskevær langs Finnmarkskysten. ”Gjennom å tilkjennegi et sterkt
samehat, maskerer en samtidig at en heller ikke er norsk.” (Ibid.:410).
3. Anse spørmålet om etnisk herkomst som et privat og personlig anliggende
som ikke angår offentlige institusjoner som kirke, skole o.l.. Dette
standpunktet innebærer ikke nødvendigvis ei fornekting av samisk identitet.
4. Framstå utad som samer ved f.eks. å bære samiske klær, ta initiativ for å
starte sameforeninger, kurs i samisk språk, i samisk husflid, eller i
slektsgransking. Stille krav til myndighetene om å prioritere samiske saker.
Forståelig nok vil det kunne oppstå visse spenninger samer i mellom pga.
uenighet om hvordan en skal forholde seg til det samiske.
185