17.07.2013 Views

Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

74<br />

De øvrige stift<br />

Nidaros Bjørgvin Ag<strong>de</strong>r Oslo Hamar<br />

Samlet opptak 91 152 9 8 31<br />

Friplasser 12 33 7 0 9<br />

Andre tiltak finansiert av Finnefon<strong>de</strong>t<br />

Bevilgningene til Finnefon<strong>de</strong>t økte stadig. Den utgjor<strong>de</strong> 1000 spd i 1851,<br />

12.000 kr i 1876 <strong>og</strong> 29.400 i 1886. Friplassordninga utgjor<strong>de</strong> en bety<strong>de</strong>lig<br />

utgiftspost, men var ikke <strong>de</strong>n største. Bidrag til drift av <strong>de</strong>n kommunale<br />

kretsskolen utgjor<strong>de</strong> nemlig i 1886 over halvparten av totalsummen. Dette<br />

bidraget gikk nesten uavkortet til finnmarksskolen. Kun 120 kroner gikk til<br />

<strong>Tromsø</strong> amt. På samme måte gikk en sum på kr 2.055 til å <strong>de</strong>kke s<strong>og</strong>neprestenes<br />

skyssutgifter un<strong>de</strong>r inspeksjonsreiser til skolene, i sin helhet til<br />

Finnmark. Derimot fikk lærerne i <strong>Tromsø</strong> amt en bety<strong>de</strong>lig an<strong>de</strong>l av summen<br />

på kr 3.300 som var avsatt for lønnstillegg til lærere i språkdistriktene<br />

(Finnefondstillegget). Det var Finnmark <strong>og</strong>, i noe mindre grad, Nord-Troms<br />

som kom i fokus for fornorskningsarbei<strong>de</strong>t. De opprinnelige overgangsdistriktene<br />

i resten av lands<strong>de</strong>len ble mer <strong>og</strong> mindre oversett.<br />

Lærernes lønnstillegg fra Finnefon<strong>de</strong>t var lenge betinget av ei anbefaling fra<br />

skolekommisjonen <strong>og</strong> etter 1889 fra skolestyret. Lærere som var tilsatt i skolen<br />

i Finnmark <strong>og</strong> Nord-Troms var ikke uten vi<strong>de</strong>re sikret et årlig lønnstillegg fra<br />

Finnefon<strong>de</strong>t. Hvoslef skrev i 1859 at disse lærerne ”i Forhold til <strong>de</strong>res Dygtighed<br />

samt Tjenestetid kunne vente sig en Lønsforbedring af 25 a 35 Spd af <strong>de</strong>t<br />

Offentlige.” Tillegget var et gratiale <strong>de</strong>t måtte søkes om med vedlagte<br />

bekreftelser fra s<strong>og</strong>neprest <strong>og</strong> prost på ”at <strong>de</strong> med Flid <strong>og</strong> heldig Fremgang<br />

virke for Finnernes Oplærelse i Norsk.” (Dahl 1957:125).<br />

At <strong>de</strong>tte tillegget had<strong>de</strong> betydning, viser følgen<strong>de</strong> utdrag av et brev til<br />

Stiftsdireksjonen fra en lærer i Kvænangen i 1887:<br />

”Jeg maa tilstaa at jeg er en Fatigmand, med 5 smaa Børn <strong>og</strong> hav<strong>de</strong> jeg så visst<br />

<strong>og</strong> bestemt gjort Regning paa at faa disse Pænger, saavel for forrige Aar , som<br />

for <strong>de</strong>t foregaaen<strong>de</strong>. Thi jeg maa sige som sandt er at jeg vært nødt til at stifte<br />

Gæld, i Haab om at faa disse Pænger. Det maa <strong>og</strong>saa bemerkes, at jeg nu saavel

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!