Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 7
Skoleverkets fornorskningsberedskap styrkes ytterligere
gjennom oppretting av eget embete som skoledirektør i
Finnmark og ei omfattende utbygging av statsinternater
Innledning
De statlige myndigheter fant mot slutten av 1800-tallet at fornorskningsarbeidet
ikke hadde gitt tilfredsstillende resultater, og at det derfor var nødvendig
med ytterligere satsing. I oktober 1899 inviterte Kirke- og
undervisningsdepartementet skoledirektør Aas, rektor Qvigstad, lærer Jakobsen
fra Nesseby og distriktslege Moen fra Lebesby til Oslo for å drøfte tiltak med
sikte på økt innsats i overgangsdistriktene eller det som nå ofte ble kalt
språkdistriktene. Disse drøftingene som varte i et par uker, resulterte i framlegg
som departementet i all hovedsak fulgte opp.
Finnmark får egen skoledirektør
For å styrke framdriften i og å effektivisere tilsynet med skolens
fornorskningsarbeid foreslo arbeidsgruppa å opprette egen stilling som
skoledirektør for Finnmark. I 1902 ble dette fylket, som det første i landet, skilt
ut som eget skoledirektørembete. Ellers var disse embetene inndelt geografisk
på samme måte som bispedømmene. Den første som tiltrådte denne stillinga
var Bernt Thomassen, som skal ha vært handplukket av kirke- og undervisningsminister
Wexelsen. Egen skoledirektørstilling for Finnmark hadde vært
foreslått flere ganger tidligere. Så tidlig som i 1877 rapporterte ekspedisjonssjef
Hertzberg i Kirkedepartementet ”at Kvænernes og Lappernes Fornorskning i
de senere Aar ikke har havt den ønskelige Fremgang, ja, det synes at den paa
adskillige Steder, fornemmelig i Øst-Finmarken, endog er i Tibagegang.” (Lind
Meløy 1980:19). For å bøte på dette, foreslo han bl.a. å opprette et eget
skoledirektørembete for Finnmark og deler av Troms. Når Hertzberg inkluderte
deler av Troms i sitt forslag, så var det Nord-Troms. Det samiske og
kvenske befolkningsinnslaget i Nord-Troms var relativt sett neppe noe mindre
enn i Finnmark. Derfor hadde det egentlig vært rimelig at det nye skoledirektørembedet
også hadde omfattet dette området. Grunnen til at Nord-
Troms ikke kom med i 1902 er ukjent, men det fikk til følge at Finnmark ble
mål for den massive satsinga på skolen som fornorskningsredskap fra starten
85