Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

utdannet egne lærere både for samene og kvenene som kunne undervise dem
på deres morsmål. Å tvinge dem til å lære norsk, mente han var en dårlig ide.
At Deinboll ble valgt inn på Stortinget i 1821, skulle få avgjørende betydning i
hans kamp for et seminar. Skolehistorikeren T. Høverstad omtaler Deinboll
som ”det skarpe samvitet for Stortinget” i 1821 og i 1824 ”i skulesaki” liksom
han var den drivende kraft i skolearbeidet (ibid.). Deinboll ønsket å bedre
skolestellet over hele landet, men han så snart at landets økonomi ikke tillot
omfattende reformer. Men noe ville han drive igjennom med all sin kraft, og
det var planene om et seminar for Nord-Norge. Han la fram forslaget for
Odelstinget i mars 1821. Han underbygget det med å vise til kristendommens
stilling i Finnmark, til samene og til de ”eiendommelige” språkforhold i nord.
Han skildret de sørgelige følger av at Seminarium lapponicum var nedlagt, og
han slo fast at det var umulig å fortrenge et språk som var innsugd med
morsmelken, et språk som hadde vært hellig for forfedrene ”og som selv
Finner ei lade sig berøve”. Deinboll hevdet at Finnmark og Nordlandene sto i
en særstilling. ”Viktig og uundværligt for hine Egne vil derfor altid et
Skolelærer-Seminarium være, om endog samme muligens kunde undværes i de
sydligere Dele af Norge.” (Ibid.)
Skolekomiteen på Stortinget gikk inn for at et seminar i nord burde utvides i
forhold til Deinbolls forslag til også å gjelde utdanning av lærere for norske
barn. Dette ville lettest skje ved å legge skolen til et sted som lå mer sentralt i
landsdelen, og da helst Tromsø. I august 1821 vedtok Stortinget: ”Det forrige
Seminarii lapponici Fond skal herefter anvendes til et vordende Skolelærerseminarium
for Nordland og Finmarken”; to dager senere fikk vedtaket
sanksjon, og ved kgl. Res. av 4. mai 1822 ble Seminaret besluttet opprettet.
Deinbolls viktigste drivkraft var hans interesse for og opptatthet av samefolket.
At Norges første offentlige lærerutdanningsinstitusjon etter 1814 ble lagt til
Nord-Norge, og så tidlig som på 1820-tallet, har nok klar sammenheng med at
landets ledende skolepolitiker da satt som prest i Vadsø. Deinboll fremmet
også forslag om en høyere eller lærd skole i Nord- Norge. Han mente at også
en slik skole burde ha samisk i fagkretsen. Og landsdelens første lærde skole –
senere høyere skole – startet i Tromsø i 1837, men uten samisk.
Lærerseminaret ble derimot lagt til Trondenes bl.a. fordi biskop Krogh
avskydde byer og bylivet, satte seg i mot at det skulle legges til Tromsø.
Trondenes Seminar tok i mot sine første elever eller alumner som de da kaltes,
23