Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

for sin forskningsvirksomhet. Forskningsmiljøene har utgitt en rekke vitenskapelige publikasjoner om landsdelens kultur og historie som utgjør et solid fundament for å få innsikt i det flerkulturelle Nord-Norge. På samme måte som Universitetet i Oslo bidro til nasjonsbygging, har Universitetet i Tromsø bidratt til nordnorsk regionbygging. Landsdelens flerkulturelle arv er blitt grundig dokumentert gjennom en rekke historiske, antropologiske og arkeologiske arbeider. Historisk forskning har ettertrykkelig dokumentert landsdelens flerkulturelle arv. Stadig utgis det eksempelvis nye lokalhistoriske arbeider fra landsdelen der det påvises spor etter samisk bosetting. Universitetets skoleforskningsgruppe dokumentrte på en overbevisende måte hvordan den norske riksskolen innholdsmessig i liten grad reflekterte den verden nordnorske elever befant seg i. Dette vakte betydelig oppmerksomhet, og den skolekritikken de stilte seg bak, bidro sterkt til at det kom læreplaner som åpnet for at grunnskolen i betydelig grad kunne trekke inn lokalt stoff. Læstadianismen har stått i fokus for forskning av både historikere, sosialantropologer og religionsvitere. Gradvis har all denne nye kunnskapen om Nord-Norge begynt å få innpass i skoleverket, først ved at lærere utdannet ved Universitetet og andre læresteder i landsdelen i stigende grad har fått stoff fra Nord-Norge på sine pensumlister. Dagens lærerstudenter blir kjent med både læstadianismen og får innføring i nordnorsk historie som også er samisk og kvensk historie. Også i grunnskolens og den videregående skoles lærebøker er det funnet plass for samiske emner og annet stoff fra landsdelen. Å underkaste det flerkulturelle Nord-Norge vitenskapens søkelys, har bidratt til å ufarliggjøre mange tabubelagte emner. Universitetsetableringa har sammen med oppretting av flere andre høyere utdanningsinstitusjoner, også samisk høgskole i Kautokeino, ført til en sterk vekst i antallet ungdom fra samiske og kvenske miljøer som tar høyere utdanning. For mange av dem har studiene bidratt til økt selvinnsikt og avklaring av egen etnisk identitet. Det er en sentral oppgave for skolen å formidle kulturarven og å gi elevene innsikt i fortida både som fundament for å orientere seg i samtida og som grunnlag for framtidsplaner og visjoner. I et slikt perspektiv er det ei utfordring å formidle det etniske og kulturelle mangfoldet som preger store deler av landsdelen. 222
Dersom skolen lykkes i å få fram økt innsikt i og forståelse for hvordan også samisk og kvensk kultur, språk og tradisjon faktisk har satt sitt preg på, og derfor i høyeste grad er en del av, vår kulturarv, så vil mye være oppnådd. 223
Page 1:
EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
Page 4 and 5:
1. opplag 2005 Utgiver: Eureka forl
Page 6 and 7:
Innhold 4 INNLEDNING ..............
Page 8 and 9:
6 KAPITTEL 12 MOTSTAND MOT FORNORSK
Page 10 and 11:
åde henvisninger i teksten og av l
Page 12 and 13:
DEL1 Om en flerkulturell landsdel o
Page 14 and 15:
gruppene i nord preget av jevnbyrdi
Page 16 and 17:
efter å ”pile” - et ord hvor d
Page 18 and 19:
I Finnmark bodde det altså for vel
Page 20 and 21:
var for det første de ideologiske
Page 22 and 23:
mestrene” understreker betydninga
Page 24 and 25:
iskopen over språkfloken og sier a
Page 26 and 27:
i 1826. Styrerstillinga ved skolen
Page 28 and 29:
Stockfleth la også vekt på at sam
Page 30 and 31:
Prokurator M. Nissen Dreier i Troms
Page 32 and 33:
Oppgjøret med Stockfleth Stortinge
Page 34:
av samenes norskferdigheter. Mønst
Page 37 and 38:
Kapittel 3 Seminaret og de samiske
Page 39 and 40:
seminarist med ”ret gode evner (
Page 41 and 42:
kanskje fordi han hadde opptrådt f
Page 43 and 44:
støttet seg som så ofte ellers i
Page 45 and 46:
Hans Mortensen Kolpus, Anders Perse
Page 47 and 48:
Kapittel 4 Mot et hardere minoritet
Page 49 and 50:
mot slutten av 1800-tallet bred til
Page 51 and 52:
oppfatning at det beste som kunne s
Page 53:
Disse eksemplene fra litteraturen t
Page 56 and 57:
seg fra fylkesgrensa mot Finnmark i
Page 58 and 59:
”Man tager helst norske” Endred
Page 60 and 61:
søkere å komme inn også uten fri
Page 62 and 63:
Etableringa av lærerskole i Alta o
Page 64 and 65:
Etter at friplassene og dermed sami
Page 66 and 67:
I hele perioden fra 1870 til 1906,
Page 68 and 69:
seg på egen hand. På grunn av sto
Page 70 and 71:
tro, at kjendskapet til norsk nu be
Page 72 and 73:
Skoledirektør Thomassen hadde ikke
Page 74 and 75:
spørgsmaalet for tiden.” (Ibid.)
Page 76 and 77:
74 De øvrige stift Nidaros Bjørgv
Page 79 and 80:
Kapittel 6 Intensivert fornorskning
Page 81 and 82:
skyldtes innholdet, var det i Finnm
Page 83 and 84:
Departementet hadde opprinnelig sat
Page 85 and 86:
samisk og kvensk. Det kunne også f
Page 87 and 88:
Kapittel 7 Skoleverkets fornorsknin
Page 89 and 90:
satsinga, mer enn noe annet, var si
Page 91 and 92:
grupper av samisk- og kvensktalende
Page 93 and 94:
internatskolens bestrebelser begynt
Page 95 and 96:
han også en periode vært banksjef
Page 97 and 98:
fornorskningspolitikk.(…) Den vis
Page 99:
Stiklestad, og ingen derfra drog p
Page 102 and 103:
I Nordreisa bygdebok fortelles det
Page 104 and 105:
dag er gamle folk som ikke kan nors
Page 106 and 107:
I likhet med de fleste finnmarkslæ
Page 108 and 109:
106
Page 110 and 111:
hendinga. Mye tyder på at opprøre
Page 112 and 113:
Troms fylkesting i de år bevilgede
Page 114 and 115:
Det som ikke kom fram i all hyllest
Page 116 and 117:
amtsskole. I 1919 flyttet han til N
Page 118 and 119:
valget ”komme til at bero paa ved
Page 120 and 121:
egne samiske røtter og påvirkning
Page 122 and 123:
fordi de ikke forsto noe. Slikt kun
Page 124 and 125:
på steder der det norske befolknin
Page 126 and 127:
kvenske elever sammen med 25 til 28
Page 128 and 129:
ungdom er lærenem, den siste især
Page 130 and 131:
skolens 25-årsjubileum i 1937, at
Page 132 and 133:
”eit nasjonalt riksspursmål”.
Page 134 and 135:
Nesseby skole- og herredsstyre nekt
Page 136 and 137:
stilte, forbausende moderate. De sa
Page 138 and 139:
Vest-Finnmark Lærerlag vedtok på
Page 140 and 141:
Artikkelen avsluttes med et vers av
Page 142 and 143:
Bergson (1859-1941) og den amerikan
Page 144 and 145:
deira i skulane, so vil frukti av f
Page 146 and 147:
Fokstads pluralistiske kultursyn i
Page 148 and 149:
viklet kultur for bofasthet, bare t
Page 150 and 151:
er blitt tullat igjen!” Gjessing
Page 152 and 153:
150
Page 154 and 155:
Jens Andreas Friis (1821-1896) Frii
Page 156 and 157:
”Etterkommere af de blandede Ægt
Page 158 and 159:
andet for Gud og min samvittighet e
Page 160 and 161:
han nok sett at alle tok utdanninga
Page 162 and 163:
visitasberetninger og henvendelser
Page 164 and 165:
Fra 1898 bevilget Stortinget midler
Page 166 and 167:
den for ca 15 aar siden, intet ha e
Page 168 and 169:
som undervisningsspråk i faget med
Page 170 and 171:
Gjennom tre artikler i avisa ”Tro
Page 172 and 173:
at ”så er da Skibotn kapell innv
Page 174 and 175: Hans Vogts (1903-1986) fundamentale
Page 176 and 177: stillende. ”Hans Klagemaal og Bes
Page 178 and 179: å sløyfe finsk som mulig hjelpesp
Page 180 and 181: Friis la utvilsomt ned et stort og
Page 182 and 183: 180
Page 184 and 185: Pomorhandelen opphører Pomorhandel
Page 186 and 187: nesten alle samiske kjennetegn skju
Page 188 and 189: DEL3 Mot en pluralistisk minoritets
Page 190 and 191: opptatt av saka. Ekspedisjonssjef B
Page 192 and 193: Norge brukte store resurser på gje
Page 194 and 195: skapet. Det medførte også krav om
Page 196 and 197: ”Minoritetsspørsmålet avgrenses
Page 198 and 199: Det samepolitiske arbeid har gitt r
Page 200 and 201: de ble tatt vel imot av sine norske
Page 202 and 203: problemer, siden det etter hans men
Page 204 and 205: eller lukket samisk verden, og at d
Page 206 and 207: noe sentralt livstema for dem. Andr
Page 208 and 209: ”Jeg er selv fra Markabygda, og k
Page 210 and 211: uke før skolestart. Tidsnød gjord
Page 212 and 213: innflytelse. En kommunepolitiker h
Page 214 and 215: orte. Har selv bodd i Kåfjord i he
Page 216 and 217: 214
Page 218 and 219: Ei mulig forklaring på myndigheten
Page 220 and 221: han fryktet nemlig for at misnøyen
Page 222 and 223: skole i Nord-Troms fikk de høre et
Page 226 and 227: 224
Page 228 and 229: Eidem, T. (1923): ”Frå målstrid
Page 230 and 231: Jernsletten, R. (1986): Samebevegel
Page 232 and 233: Tveit, K. (2004): ”Skolen I Nord-
Page 234 and 235: Holmboe, H.........................
Page 236: EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
show all

Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?