Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 6<br />
Intensivert fornorskning avspeiles i nye lærerinstrukser,<br />
lærebøker <strong>og</strong> un<strong>de</strong>rvisningsmeto<strong>de</strong>r<br />
Innledning<br />
For å styrke skolens fornorskningsarbeid, var myndighetene <strong>og</strong>så opptatt av å<br />
utarbei<strong>de</strong> klare retningslinjer for hvordan lærerne skulle løse <strong>de</strong>nne oppgaven.<br />
Derfor ble <strong>de</strong>t utarbei<strong>de</strong>t egne instrukser for lærere som skulle ha sitt virke i<br />
overgangsdistriktene. Dessuten ble holdninga til bruk av av samisk <strong>og</strong> kvensk i<br />
lærebøkene stadig mer restriktiv mot slutten av 1800-tallet. Og myndighetene<br />
sastet på nye un<strong>de</strong>rvisningsmeto<strong>de</strong>r, særlig anskuelsesun<strong>de</strong>rvisning, for å lette<br />
norskopplæringa.<br />
Nye lærerinstrukser i 1862 <strong>og</strong> 1870<br />
Stortinget had<strong>de</strong> allere<strong>de</strong> i 1853 vedtatt at <strong>de</strong>t skulle utarbei<strong>de</strong>s en egen instruks<br />
for lærere i overgangsdistriktene. Det tok ni år før en slik instruks var klar, i<br />
1862. Den skulle være en påminnelse til lærerne om <strong>de</strong>res plikt til å lære<br />
samiske <strong>og</strong> kvenske barn norsk. Det var ingen s<strong>tre</strong>ng eller rigid instruks som la<br />
ned forbud mot å bruke samisk <strong>og</strong> kvensk i un<strong>de</strong>rvisninga. Den oppfordret til<br />
å vektlegge norsk, men un<strong>de</strong>rs<strong>tre</strong>ket at en måtte bygge på lokale forhold. Ulike<br />
innberetninger ty<strong>de</strong>r på at instruksen fra 1862 fikk begrenset betydning. Det<br />
kan virke som <strong>de</strong>n <strong>og</strong>så for en <strong>de</strong>l er blitt oversett. Eksempelvis fant biskop<br />
Essendrop un<strong>de</strong>r visitas i Loppa at samiske barn som forsto norsk, likevel <strong>og</strong><br />
stikk i strid med instruksen, had<strong>de</strong> fått mye av si un<strong>de</strong>rvisning på samisk.<br />
Instruksen slo <strong>og</strong>så fast at lærerne i størst mulig grad skulle snakke norsk<br />
utenfor skolestua. Myndighetene fant <strong>de</strong>t nedslåen<strong>de</strong> å <strong>tre</strong>ffe på lærere, særlig<br />
samiske, som til <strong>og</strong> med i sine egne hjem, unnlot å bruke norsk. Skolens arbeid<br />
for å fremme norsk, måtte nødvendigvis gå <strong>tre</strong>gt når lærerne ikke framsto som<br />
bedre eksempler. Helge Dahl gir nok et talen<strong>de</strong> bil<strong>de</strong> av forhol<strong>de</strong>ne sett i et<br />
lærerperspektiv når han skriver at <strong>de</strong>t nok kunne være fristen<strong>de</strong> å bruke <strong>de</strong>n<br />
samiske eller kvenske teksten i lærebøkene i større grad enn meningen var. Han<br />
hev<strong>de</strong>r at <strong>og</strong>så norske lærere kunne falle for <strong>de</strong>n fristelsen i byg<strong>de</strong>r <strong>de</strong>r samisk<br />
<strong>og</strong>/eller kvensk sto sterkt.<br />
77