Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Norge brukte store resurser på gjenreising av Finnmark og Nord-Troms etter
at tyskerne hadde brent ned det meste av bebyggelsen der. Dette, sammen med
ei betydelig heving av den materielle levestandard i etterkrigsårene, ser ut til å
ha gitt mange samer en følelse av å stå i en slags takknemlighetsgjeld til det
norske samfunnet. En måte å vise takknemlighet på for økt levestandard og
sosial sikkerhet var å tilskrive seg norsk identitet. For noen år siden uttalte en
eldre mann bosatt i ei fjordbygd i Nord-Troms at ”vi var samer før vi fikk
traktor” (Bjørklund 1981:32).
Framveksten av den sosialdemokratiske velferdsstaten kan ha hatt større betydning
enn tidligere tiders fornorskningspolitikk for å gjøre samer og kvener
norske. Samtidig er det problematisk å måle effekten av så forskjellige forhold
som etterkrigstidas velstandsvekst og myndighetenes målrettede fornorskningspolitikk
i tida fram til 1940.
Liten interesse for samisk språk- og kulturreisning
I de første 15–20 år etter krigen var det neppe noe bredt engasjement eller
interesse blant samene for en samisk preget skole eller for revitalisering av
samisk kultur i det hele (NOU 1985:14). De fleste forslag fram til langt inn på
sekstitallet om tiltak for å styrke samekulturen, kom fra akademisk hold i
Hovedstaden og fra en liten krets av samer med Per Fokstad i spissen. Norske
vitenskapsmenn og en liten gruppe av velutdannede samer arbeidet i fellesskap
for å få samiske spørsmål fram i samfunnsdebatten. Den første sameforening
som ble opprettet etter krigen var da også Oslo Saamid Særvi, i 1948, med
professor Gutorm Gjessing som formann. Foreninga ga fra 1951 ut tidsskriftet
Sami-Ællin, Sameliv. Det var liten offentlig interesse for og opptatthet av
samenes kulturelle og sosiale situasjon. Samebevegelsen hadde ingen brei
oppslutning blant samer flest. Norske myndigheter hadde heller ikke vedtatt
noe samepolitisk program bortsett fra at Samordningsnemnda mente at
skolepolitikken måtte endres i samiske lokalsamfunn.
Krav til NRK om utvidete sendinger på samisk skapte betydelig hodebry for
kringkastingssjefen, Kaare Fostervoll. Dette skyldtes ikke minst sterk motstand
mot ei slik utviding blant mange av hans partifeller i Finnmark arbeiderparti.
Særlig tok redaktøren i Finnmark Tidende, Richard Rasmussen, sterk avstand
fra slike krav. Han hadde gått ut som friplasselev fra Tromø seminar, der han
leste samisk, i 1901, og han arbeidet i en årrekke som skolestyrer i Vadsø, hvor
han også var ordfører. Rasmussen satt i Riksprogramrådet, senere
190