Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Tveit, K. (2004): ”Skolen I Nord-Noreg på 1700-talet”. I Årbok for norsk utdanningshistorie 2004. Notodden. Telemarksforskning. Wikan, S. (1995): Grensebygda Neiden. Nordkalottforlaget. Sør-Varanger museums forlag. Wiik, C. (1948): Tromsøseminarister. Biografiske oplysninger om seminarister som er dimittert fra (Trondenes og) Tromsø seminar 1829–1879. Oslo. Forlaget Land og kirke. Zorgdrager, N. (1997): De rettferdiges strid, Kautokeino 1852. Samisk motstand mot norsk kolonialisme. Norsk folkemuseum. Oslo. Aarseth, B. m. fl. (red.) (1994): Festskrift til Ørnulv Vorren. Tromsø museums skrifter XXV. Aas, E. K. og Zapffe, P. W. (1942): Vett og uvett. Trondheim. Bruns bokhandel. Aaseth, K. M. (1980): Tidsskrift for samfunnsforskning. Nr. 3–4 s. 325– 335. Annet: Avisa ”Tromsø” Avisa ”Nordlys” 230
Stikkord- og navneregister Akre, K................. 64; 66; 82; 128 Altens lærerskole.................60; 73 Amundsen, C.............................40 Amundsen, S. ..........................200 Andersen, A. .............................40 anskuelsesundervisning54; 70; 74; 78; 217 assimilasjon.............149; 161; 195 Aulie, R. ..................................141 Backe (fylkesmann) ..................49 Bakke, A. J..............................132 Bang, A. C...............................109 Bang, M. F. ...............................21 Banne, P. I.................................40 Bartnæs, H.................93; 101; 128 Berg, O......................................92 Bergersen, J. N..........................93 Berggrav, E. ..... 14; 170; 179; 218 Bergson, H. .............................141 Blackstad, J. ..............................85 Bonakas, I. N.............................40 Brygfjeld, C.........................92; 94 Bråstad, A................................105 Bøckman, P. W. ...... 70; 152; 160; 161; 163 Christophersen, C. A...65; 81; 123 Coucheron, P. J. B.....................84 Dahl, H........................................7 Darre, H. J. ................................42 Darwin.......................................47 Deinboll, P. V................22; 36; 41 Dreier, M. N..............................29 Egede-Nissen, A..................72; 87 Eidem, B....................................15 Eilertsen, P. ...............................76 Engstad, R. ..............................176 Eriksen, A. .............................. 103 Essendrop, C. P. P..................... 78 Figenschou, C. ........................ 129 Finnefondet33; 54; 56; 64; 67; 71; 75; 109; 113; 216 Fokstad, P. P. .137; 142; 144; 148; 180; 188 Forberg, F. ........................93; 128 fornorskning 8; 12; 43; 45; 47; 49; 50; 51; 54; 55; 56; 58; 64; 65; 66; 78; 81; 86; 89; 92; 94; 95; 100; 101; 103; 108; 114; 118; 120; 130; 132; 135; 142; 152; 158; 162; 163; 171; 173; 174; 184; 190; 217 Fossheim internat..........88; 90; 93 Friis, J. A..32; 110; 152; 153; 154; 178; 222 friplassordning .56; 60; 61; 66; 67; 72 Fritzner, J. ................................. 42 Gausdal, O. M.................103; 128 Gjølme (prost)........................... 49 Grundtvig, N. F. S.............47; 139 Gundersen, N. .....................36; 39 Gustavsen, T. .......................... 174 Halvorsen, A........................... 175 Halvorsen, P.............................. 80 Hannaas, T. ............................. 142 Heimhug ................................. 133 Hertzberg, N. ......................65; 85 Hidle, J.................................... 163 Hill, F. M. ................................. 83 Hjelmtveit, N. ...................87; 177 hjelpespråk....................66; 70; 71 Holm, P. P................................. 43 231
Page 1:
EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
Page 4 and 5:
1. opplag 2005 Utgiver: Eureka forl
Page 6 and 7:
Innhold 4 INNLEDNING ..............
Page 8 and 9:
6 KAPITTEL 12 MOTSTAND MOT FORNORSK
Page 10 and 11:
åde henvisninger i teksten og av l
Page 12 and 13:
DEL1 Om en flerkulturell landsdel o
Page 14 and 15:
gruppene i nord preget av jevnbyrdi
Page 16 and 17:
efter å ”pile” - et ord hvor d
Page 18 and 19:
I Finnmark bodde det altså for vel
Page 20 and 21:
var for det første de ideologiske
Page 22 and 23:
mestrene” understreker betydninga
Page 24 and 25:
iskopen over språkfloken og sier a
Page 26 and 27:
i 1826. Styrerstillinga ved skolen
Page 28 and 29:
Stockfleth la også vekt på at sam
Page 30 and 31:
Prokurator M. Nissen Dreier i Troms
Page 32 and 33:
Oppgjøret med Stockfleth Stortinge
Page 34:
av samenes norskferdigheter. Mønst
Page 37 and 38:
Kapittel 3 Seminaret og de samiske
Page 39 and 40:
seminarist med ”ret gode evner (
Page 41 and 42:
kanskje fordi han hadde opptrådt f
Page 43 and 44:
støttet seg som så ofte ellers i
Page 45 and 46:
Hans Mortensen Kolpus, Anders Perse
Page 47 and 48:
Kapittel 4 Mot et hardere minoritet
Page 49 and 50:
mot slutten av 1800-tallet bred til
Page 51 and 52:
oppfatning at det beste som kunne s
Page 53:
Disse eksemplene fra litteraturen t
Page 56 and 57:
seg fra fylkesgrensa mot Finnmark i
Page 58 and 59:
”Man tager helst norske” Endred
Page 60 and 61:
søkere å komme inn også uten fri
Page 62 and 63:
Etableringa av lærerskole i Alta o
Page 64 and 65:
Etter at friplassene og dermed sami
Page 66 and 67:
I hele perioden fra 1870 til 1906,
Page 68 and 69:
seg på egen hand. På grunn av sto
Page 70 and 71:
tro, at kjendskapet til norsk nu be
Page 72 and 73:
Skoledirektør Thomassen hadde ikke
Page 74 and 75:
spørgsmaalet for tiden.” (Ibid.)
Page 76 and 77:
74 De øvrige stift Nidaros Bjørgv
Page 79 and 80:
Kapittel 6 Intensivert fornorskning
Page 81 and 82:
skyldtes innholdet, var det i Finnm
Page 83 and 84:
Departementet hadde opprinnelig sat
Page 85 and 86:
samisk og kvensk. Det kunne også f
Page 87 and 88:
Kapittel 7 Skoleverkets fornorsknin
Page 89 and 90:
satsinga, mer enn noe annet, var si
Page 91 and 92:
grupper av samisk- og kvensktalende
Page 93 and 94:
internatskolens bestrebelser begynt
Page 95 and 96:
han også en periode vært banksjef
Page 97 and 98:
fornorskningspolitikk.(…) Den vis
Page 99:
Stiklestad, og ingen derfra drog p
Page 102 and 103:
I Nordreisa bygdebok fortelles det
Page 104 and 105:
dag er gamle folk som ikke kan nors
Page 106 and 107:
I likhet med de fleste finnmarkslæ
Page 108 and 109:
106
Page 110 and 111:
hendinga. Mye tyder på at opprøre
Page 112 and 113:
Troms fylkesting i de år bevilgede
Page 114 and 115:
Det som ikke kom fram i all hyllest
Page 116 and 117:
amtsskole. I 1919 flyttet han til N
Page 118 and 119:
valget ”komme til at bero paa ved
Page 120 and 121:
egne samiske røtter og påvirkning
Page 122 and 123:
fordi de ikke forsto noe. Slikt kun
Page 124 and 125:
på steder der det norske befolknin
Page 126 and 127:
kvenske elever sammen med 25 til 28
Page 128 and 129:
ungdom er lærenem, den siste især
Page 130 and 131:
skolens 25-årsjubileum i 1937, at
Page 132 and 133:
”eit nasjonalt riksspursmål”.
Page 134 and 135:
Nesseby skole- og herredsstyre nekt
Page 136 and 137:
stilte, forbausende moderate. De sa
Page 138 and 139:
Vest-Finnmark Lærerlag vedtok på
Page 140 and 141:
Artikkelen avsluttes med et vers av
Page 142 and 143:
Bergson (1859-1941) og den amerikan
Page 144 and 145:
deira i skulane, so vil frukti av f
Page 146 and 147:
Fokstads pluralistiske kultursyn i
Page 148 and 149:
viklet kultur for bofasthet, bare t
Page 150 and 151:
er blitt tullat igjen!” Gjessing
Page 152 and 153:
150
Page 154 and 155:
Jens Andreas Friis (1821-1896) Frii
Page 156 and 157:
”Etterkommere af de blandede Ægt
Page 158 and 159:
andet for Gud og min samvittighet e
Page 160 and 161:
han nok sett at alle tok utdanninga
Page 162 and 163:
visitasberetninger og henvendelser
Page 164 and 165:
Fra 1898 bevilget Stortinget midler
Page 166 and 167:
den for ca 15 aar siden, intet ha e
Page 168 and 169:
som undervisningsspråk i faget med
Page 170 and 171:
Gjennom tre artikler i avisa ”Tro
Page 172 and 173:
at ”så er da Skibotn kapell innv
Page 174 and 175:
Hans Vogts (1903-1986) fundamentale
Page 176 and 177:
stillende. ”Hans Klagemaal og Bes
Page 178 and 179:
å sløyfe finsk som mulig hjelpesp
Page 180 and 181:
Friis la utvilsomt ned et stort og
Page 182 and 183: 180
Page 184 and 185: Pomorhandelen opphører Pomorhandel
Page 186 and 187: nesten alle samiske kjennetegn skju
Page 188 and 189: DEL3 Mot en pluralistisk minoritets
Page 190 and 191: opptatt av saka. Ekspedisjonssjef B
Page 192 and 193: Norge brukte store resurser på gje
Page 194 and 195: skapet. Det medførte også krav om
Page 196 and 197: ”Minoritetsspørsmålet avgrenses
Page 198 and 199: Det samepolitiske arbeid har gitt r
Page 200 and 201: de ble tatt vel imot av sine norske
Page 202 and 203: problemer, siden det etter hans men
Page 204 and 205: eller lukket samisk verden, og at d
Page 206 and 207: noe sentralt livstema for dem. Andr
Page 208 and 209: ”Jeg er selv fra Markabygda, og k
Page 210 and 211: uke før skolestart. Tidsnød gjord
Page 212 and 213: innflytelse. En kommunepolitiker h
Page 214 and 215: orte. Har selv bodd i Kåfjord i he
Page 216 and 217: 214
Page 218 and 219: Ei mulig forklaring på myndigheten
Page 220 and 221: han fryktet nemlig for at misnøyen
Page 222 and 223: skole i Nord-Troms fikk de høre et
Page 224 and 225: for sin forskningsvirksomhet. Forsk
Page 226 and 227: 224
Page 228 and 229: Eidem, T. (1923): ”Frå målstrid
Page 230 and 231: Jernsletten, R. (1986): Samebevegel
Page 234 and 235: Holmboe, H.........................
Page 236: EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
show all

Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?