Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Etter at friplassene og dermed samiskundervisninga var flyttet til Alta, utvidet
Tromsø seminar det årlige opptak fra 40 til 48 elever. Samtidig gikk søkninga
kraftig tilbake. I årene 1866–68 var det flere elevplasser enn søkere. I skoleåret
1867–68 sto 11 elevplasser ubenyttet. Kaurin tilla dette forholdet avgjørende
vekt når han aksepterte at friplassordninga ble ført tilbake til Seminaret. Han
stilte som et ufravikelig vilkår at friplasselevene måtte ha full kjennskap til
norsk. Slik ville han forhindre at de skulle bli en ”utilbørlig hemsko” for
Seminaret.
Stiftsdireksjonen støttet etter dette at Altens lærerskole ble flyttet til Tromsø og
integrert i Seminaret. Direksjonen erkjente samtidig at tilbakeføringa av friplassene
ville ha forstyrrende virkning på Seminarets arbeid, men hevdet at
Seminaret tidligere hadde maktet denne oppgaven, og at friplasselevene utdannet
derfra hadde vist seg vel skikket for lærerarbeid i overgangsdistriktene.
Kirkedepartementet understreket nødvendigheten av at lærere som skulle til
overgangsdistriktene fikk ei så allsidig utdanning som mulig, med full innsikt i
norsk språk, norsk kultur og norske synsmåter, ”uden hvilket det væsentligste
Øiemed med deres Uddannelse lettelig kunde forfeiles.” (Ibid.:160–161).
Tromsø Seminar hadde de beste forutsetninger for å gi en slik utdanning.
Derimot er det mer problematisk å se realismen i departementets påstand om
at det ikke var grunn til å frykte for at gjeninnføring av den tidligere ordninga
ville føre til at få samisk- eller kvenskfødte elever kom inn. ”Noget som
Departementet vilde beklage, da man anser det af Vigtighed, at Lapper og
Kvæner, naar de i øvrigt opfylde de nødvendige Betingelser, blant hvilke bør
opstilles fuld Færdighed i Norsk, erholde lige Adgang med Nordmænd til
Optagelse som elever ved seminaret.” (Ibid.:161.)
Dette utsagnet i 1867 var nok ment som et forsvar av et prinsipp om lik rett
for alle folkegrupper. Samtidig var en sikkert også på departementsnivå innforstått
med at svært få andre enn norskfødte fylte kravet om ”fuld Færdighed i
Norsk.” Stortingets kirkekomite la da også i si innstilling vekt på at en ved
tilbakeføring av friplassene til Tromsø Seminar måtte sørge for at de bare ble
tildelt elever som behersket norsk så godt ”at de som Lærere virkelig kommer
til at utbrede norsk Sprog blandt de fremmede Racer.” (Ibid.).
Med grunnlag i kgl.res. fra 1868 og 1869 ble så friplassene vedtatt tilbakeført til
Tromsø Seminar fra 1870, samme år som Altens lærerskole uteksaminerte sine
siste elever. Denne skolen som rakk å utdanne 24 lærere, bidro effektivt til å
62