Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

av hans kolleger anført av skoledirektøren, ta avstand fra og beklage at hans
morsmål i det hele tatt ble anvendt i skolen. Larsen satte sin samiske språk- og
kultur-bakgrunn høyt. Han uttrykte skuffelse over tendensen blant unge samer
til å vende seg bort fra eller skjule sin etniske bakgrunn. Han tilla språket
avgjørende betydning for et folks liv: ”Språket er et folks livsnerve, uten
språket, intet folk.” (Jernsletten 1986:84.) De rådende oppfatninger slik de kom
fram på lærermøtet i 1904, ga han liten grunn til optimisme på sitt folks vegne.
Reaksjoner etter et intervju med Isak Saba i Norsk Skoletidende
Etter at Isak Saba var blitt valgt til Stortinget i 1906, spurte Skolebladet han i et
intervju om han var motstander av fornorskning. Saba svarte bl.a.:
”Finnerne (samene) maa lære at bruge det norske sprog ligesaa let som nordmændene.
Ellers vil de ikke klare sig i konkurransen. Hvis det derimod med
fornorskning menes at finnerne skal opgive sin nationalitet og smelte sammen
med nordmændene, da er jeg ikke med længer. Fornorskningen drives med det
for øiet at tilintetgjøre den finske (samiske) nation.” ( Lind Meløy 1982:26.)
Selv om han dermed tok klart avstand fra en fornorskning som siktet mot at
samisk språk, kultur og egenart skulle forsvinne, formulerer han seg med
varsomhet når han videre i samme intervju understreker at ”det er paabudt at
undervisningen i skolen – ogsaa religionsundervisningen – skal foregå på
norsk. Jeg har ingen ting aa si paa det. Men jeg vilde nok, at lærerne fik benytte
børnenes morsmaal som hjelpesprog i undervisningen, særlig da ingen lærerbog
har ordforklaringer.” (Ibid.:26–27).
På spørsmål om hvem som var hovedmannen bak fornorskningen, svarte Saba:
”Finnmarkens skoledirektør, Bernt Thomassen. Finnerne kaller han Bobrikoff.
Navnet passer ikke verst. Bobrikoff var udnævnt av czaren (tsaren) for at russificere
Finland. Thomassen av (kirkeminister) Wexelsen for at fornorske
Finmarken.” (Ibid.:27.)
Heller ikke dette intervjuet gikk upåaktet hen. Den alltid påpasselige skoledirektør
Thomassen imøtegikk Sabas påstander. De samme gjorde en rekke
innlegg i Skolebladet fra finnmarkslærere. Som så ofte ellers ble Saba og Larsen
stående alene i lærergruppa. Et innlegg fra ”Vestfinmarkens kredsstyre” sluttet
slik: ”Forresten burde hr. Saba etter aa være bleven valgt til stortingsmand lære
sig saapas dannet optræden, at han holder sig for god, til at bruge klengenavn
ligeoverfor sin høieste overordnede på skolevæsenets omraade.” (Ibid.)
135