Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Det har ikke vært uvanlig å høre harsellerende bemerkninger om når samer,
gjerne med høyere utdanning, engasjerer seg i samepolitisk arbeid. ”Vi hørte nå
ikke så mye til dette samiske før hun begynte på universitetet, men nå er det
ikke måte på hvor samisk hun skal være.” Også i markabygdene har de som har
ledet an i den samiske reisninga, vært folk som i voksen alder, og ofte i
samband med studier, har utviklet et bevisst forhold til sin etniske arv. Stilt
overfor de interne spenninger og uenigheten i den markasamiske verden om
hvordan en skal forholde seg til den samiske arv, fant skolens folk det ofte
mest bekvemt enten å unnlate å trekke pedagogiske konsekvenser av at den
befinner seg i et samisk samfunn eller å gjøre det i nøytrale og generelle
vendinger, for ikke å tråkke på ømme tær og utløse strid.
Kåfjord kommune og striden om samisk læreplan, L97S
Parallelt med innføringa av den nye læreplanen for grunnskolen i 1997, L97,
ble en egen samisk læreplan, L97S, innført i de seks kommunene som omfattes
av den samiske språkloven som ble vedtatt i 1990. Dette er foruten Kåfjord
kommune i Troms, finnmarkskommunene Nesseby, Tana, Karasjok,
Kautokeino og Porsanger. Det samiske forvaltningsområdet, som også
omfattes av språkloven, består av de samme seks kommunene. I regjeringas
opprinnelige forslag var ikke Kåfjord med. Det var et samstemt og sterkt
engasjement fra politikere og administrasjon i Kåfjord som gjorde at
kommunen ble en del av det samiske forvaltningsområdet.
Denne tilsynelatende enigheten i kommunen endret seg dramatisk da språkloven
skulle iverksettes i 1992. Fra da av kom samepolitikken i Kåfjord til å
preges av splittelse og dyptgripende konflikter. Særlig utløste innføringa av
samisk læreplan, i likhet med i Tana og Porsanger, sterke reaksjoner. Noe av
forklaringa på reaksjonen ligger nok i at verken politikere, lærere eller foreldre
var forberedt på regjeringas beslutning om at samisk læreplan, L97S, skulle
omfatte alle de seks kommunene i det samiske forvaltningsområdet (Høgmo
og Pedersen 2004:42).
Departementet hadde på forhånd i liten grad trukket med eller orientert de
kommunale skolemyndigheter om at en samisk læreplan ville bli innført for
hele dette forvaltningsområdet. Først i slutten av april 1997 fikk kommunen
vite at departementet ville legge fram et slikt forslag. Regjeringa vedtok
forslaget i juli samme år. Hastverket medførte at ingen i Kåfjord hadde fått
tilgang til planen i sin helhet før den forelå ferdig til bruk 15. august 1997, ei
207