Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Kapittel 13<br />
Samfunnsendringer <strong>og</strong> samisk i<strong>de</strong>ntitetsforvaltning<br />
Innledning<br />
Mange sjøsamiske byg<strong>de</strong>r i Finnmark <strong>og</strong> Nord-Troms, <strong>de</strong>r overgangen til<br />
norsk i<strong>de</strong>ntitet fant sted i bety<strong>de</strong>lig omfang fra tidlig i <strong>de</strong>t 20. århundre <strong>og</strong><br />
framover, had<strong>de</strong> tradisjonelt vært økonomisk <strong>og</strong> sosialt selvbæren<strong>de</strong> <strong>og</strong> i liten<br />
grad avhengig av storsamfunnet. Disse samfunnene had<strong>de</strong> utviklet ei<br />
næringstilpasning basert på naturalhushold <strong>og</strong> byttehan<strong>de</strong>l. I <strong>de</strong>tte kapitlet<br />
drøftes følgene ny teknol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> større offentlig engasjement had<strong>de</strong> for samiske<br />
miljø <strong>og</strong> samisk i<strong>de</strong>ntitet.<br />
Teknol<strong>og</strong>iske nyvinninger <strong>og</strong> økt lokalpolitisk aktivitet<br />
Utover på 1900-tallet fant <strong>de</strong>t sted en bety<strong>de</strong>lig vekst innen offentlig virksomhet.<br />
På kommunikasjonssektoren foregikk utbygging av veier, oppretting av<br />
nye båt- <strong>og</strong> etter hvert fergesamband, av telenett <strong>og</strong> av posttjeneste. Samtidig<br />
fikk <strong>de</strong> lokale forvaltningsorganer større betydning. Herredsstyrene skulle<br />
uttale seg om <strong>og</strong> <strong>de</strong>lvis fatte beslutninger om veiprosjekter, lokalbåtenes<br />
anløpsste<strong>de</strong>r, lokal organisering av post- <strong>og</strong> teletjeneste osv.<br />
Det skjed<strong>de</strong> <strong>og</strong>så en bety<strong>de</strong>lig vekst i kredittvesenet gjennom etableringa av<br />
sparebanker i <strong>de</strong> fleste kommuner. De lokale bankstyrene avgjor<strong>de</strong> hvem som<br />
skulle få ta opp lån til å finansiere f.eks. innkjøp av motor til fiskebåten. Den<br />
teknol<strong>og</strong>iske utvikling innebar <strong>og</strong>så motorisering av fiskeflåten <strong>og</strong> omfatten<strong>de</strong><br />
mo<strong>de</strong>rnisering av jordbruket <strong>de</strong>r agronomer reiste rundt i byg<strong>de</strong>ne for å veile<strong>de</strong><br />
<strong>og</strong> orientere om nye <strong>og</strong> mer effektive driftsmåter.<br />
Storsamfunnet gjor<strong>de</strong> sitt innt<strong>og</strong> i disse byg<strong>de</strong>ne <strong>og</strong> dro <strong>de</strong>m inn i en norsk<br />
administrasjon <strong>og</strong> økonomi. Deltakelse <strong>og</strong> innflytelse <strong>de</strong>r stilte krav til<br />
norskferdigheter. Henven<strong>de</strong>lser til kommunale kontorer, banker <strong>og</strong> ofte <strong>og</strong>så<br />
forretninger måtte skje på norsk. Møtene i skole-, kommune- <strong>og</strong> bankstyrer<br />
foregikk selvsagt på <strong>de</strong>tte språket. Når <strong>de</strong> norske samfunnsinstitusjonene<br />
begynte å gripe mer direkte inn i sjøsamebyg<strong>de</strong>nes liv <strong>og</strong> virke, kom <strong>og</strong>så<br />
ulempene med ikke å beherske norsk klarere fram.<br />
181
Change language