Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

samisk og kvensk. Det kunne også føre til at norske barn i fleretniske kretser,
snappet opp kunnskaper i samisk og/eller kvensk. Dette økte faren for at
norskspråklige barn begynte å bruke de ”fræmmede sprog” i sin kontakt med
samiske eller kvenske skolekamerater. Med anskuelsesmetoden skulle en unngå
slike utilsiktede bivirkninger.
Småbarnskolene
Alt i 1859 foreslo seminarbestyrer Hvoslef at en burde se nærmere på hvordan
andre land organiserte skoletilbudet for sine etniske minoriteter. Han hadde
både Sverige, England og Skottland i tankene. Våren 1865 dro skoledirektør
Peder Jakob Barthold Coucheron på en tre måneders stipendreise for å undersøke
skolens virke i de blandede språkdistrikter i de skotske Høyland, på de
skotske øyer og i den sørlige delen av Wales. Han besøkte primært skoler på
steder der engelsk ikke var hjemmespråk, men der engelskopplæringa var høyt
prioritert.
Ekspedisjonssjef Hartvig Nissen i Kirkedepartementet leste Coucherons
reisemelding med stor interesse. Han sørget for at den i 1866 ble trykt i 700
eksemplarer. Tromsø Stiftstidende skrev at rapporten dokumenterte hvor
feilaktig ”det strev en gjorde i vårt land for å opprettholde den fremmede
nasjonalitet blant oss, var.” (Dahl 1957:230).
I Wales ble ungene i følge Coucheron sendt på ”Infant schools” fra de var
knapt ett år gamle. Der fikk de lærerinner som kun snakket engelsk til dem.
Han rapporterte at det skotske Highland og Finnmark hadde en del til felles,
men han fant at forskjellene var langt større. Norsk hadde ikke samme posisjon
som verdensspråket engelsk, og skoledirektøren syntes heller ikke at
høylenderne kunne sammenlignes med samene. For selv i de mest
avsidesliggende strøk hadde høylenderne i lang tid deltatt i den alminnelige
europeiske sivilisasjon, og de var dessuten etter hvert blitt sterkt blandet med
englendere og lavskotter. Hyppig samkvem med den engelsktalende befolkning
hadde lært høylenderne at kjennskap til engelsk rett og slett var økonomisk
lønnsomt, og at det åpnet hele verden for dem.
Coucheron rapporterte videre at lærerne i det skotske høyland kunne støtte seg
på foreldrenes interesse og velvilje på en helt annen måte enn deres kolleger i
de norske overgangsdistriktene kunne. For selv om hjemmespråket var gælisk,
var foreldrene ivrige til å understreke nytten for barna sine av å lære engelsk.
83