Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

I Finnmark bodde det altså for vel 150 år siden dobbelt så mange samer som
nordmenn.
I Tromsø prosti: (Landdistriktene): 4361 samer, 913 kvener, 7400 nordmenn.
I Nord-Troms (i Tromsø prosti) som da besto av de to storkommunene
Lyngen og Skjervøy, bodde det 2907 samer, 2852 nordmenn og 872 kvener.
I Senja prosti bodde det 1503 samer av en folkemengde på 15876.
I Salten prostier: 1210 samer av 21021 innbyggere.
Helgelands prostier: 418 samer av et folketall på 24257.
Folketellingene utover 1900-tallet inneholder en tallmessig stadig økende
kategori av en etnisk blandet befolkning. Av de 20735 som er oppført som
samer i 1930, var 5878 ”norsk- eller kvenblandet”. På samme måte var 4338 av
i alt 9400 kvener ”norsk- eller sameblandet”. I tillegg er 11969 personer
registrert som norske, til tross for at de var ”blandet med finsk eller samisk
blod” (Ratche 1936:17).
Forfatteren og læreren Bente Pedersen fra Storfjord i Nord-Troms har i flere
sammenhenger avvist å skulle kategoriseres som enten same, norsk eller kven.
Med røtter i alle de folkegruppene foretrekker hun betegnelsen Nordkalottcoctail
på sin fleretniske identitet. Mye tyder på at en stor del av befolkninga,
særlig i Finnmark og Nord-Troms, har en tilsvarende etnisk bakgrunn.
Den samiske befolkninga i Norge i dag består av nordsamer, lulesamer og
sørsamer. Nordsamene er i stort flertall. Deres geografiske kjerneområde er
Finnmark, Troms og Nordland til og med Ballangen. Den lulesamiske
bosettinga i Norge er i midtre Nordland med en konsentrasjon i komunene
Tysfjord og Hamarøy. Det sørsamiske området strekker seg fra Nordland sør
for Saltfjellet i nord til Elgå ved Femunden i sør. Mange samer har slått seg ned
utenfor disse områdene, ikke minst i Oslo og Tromsø. Hovedtyngden av
etterkommerne av innvandrere fra Finnland, kvenene, finner vi i Nord-Troms
og Finnmark.
Norske myndigheter ble tidlig opptatt av skoleverkets rolle overfor samer og
etterhvert kvener. I neste kapittel settes søkelyset på framveksten av et
opplæringstilbud for samene i tida fra tidlig 1700-tallet til ca. 1850.
16