Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

norsket” (ibid.). Av de 29 norske finner vi i 1867 ikke mindre enn 22 som
lærere i overgangsdistriktene.
De nye opptaksreglene i 1859 som åpnet for at søkere fra hele landet kunne
konkurrere om elevplasser, trakk mange søkere fra andre landsdeler til Tromsø.
I skoleåret 1877–78 utgjorde faktisk elevene fra Tromsø stift (Nord-Norge) et
mindretall av den totale elevemassen.
Friplassene overføres til Altens lærerskole
Altens lærerskole var en av flere lærerskoler som ble opprettet rundt i landet på
1860-tallet for å dekke det økte behovet for lærere som skoleloven fra 1860
medførte. På seminaret i Tromsø var det ingen motvilje verken til å etablere
skolen i Alta eller til å overføre friplassene og følgelig samiskundervisninga til
denne institusjonen. Seminarbestyrer Kaurin (1831–1898) sa i tilknytning til
forslaget om å overføre friplassene til Alta: ” Jeg maa i Almindelighed paastaa,
at jeg ikke tror, at de finsk (samisk) lærende Elever i det Hele taget have gavnet
vort Seminarium” (Dahl 1957:157). Han mente at lærerskolen i Alta derimot
ville egne seg godt for samiskundervisning, fordi alle elevene ville få like mange
fag, at de arbeidet mot samme mål, og at deres faglige utgangspunkt ville være
mindre sprikende.
Kaurins argumenter samsvarer godt med Hvoslef som i 1859 pekte på ”De
Hindringer som Sammenblandingen af 2 Elementer, det norske og det finske,
lægger i veien for dette Seminariums Virksomhed (…) de Finner, som man er
nødt til at optage, sinke betydelig ved deres som oftest aldeles utilstrækkelige
Bekjendskab til det norske Sprog ved deres optagelse – nogle have slet ikke
forstaaet Norsk – disse Hindringer kunne nok vække Ønsket om, at der
oprettes en særskilt Anstalt til Oplærelse af Skoleholdere for Finnedistrictene.”
(Brekke 2000:148).
Verken samiske elever eller opplæring i samisk framstår, ut fra Kaurins og
Hvoslefs uttalelser, som attraktivt eller utfordrende for Seminaret. Tvert i mot
avdekker Kaurin i sine merknader til flytteplanene betydelig lettelse over å
skulle bli løst fra ei tung bør. Han la i sin argumentajon for flytting av
friplassene til Alta betydelig vekt på verdien av at ”Finnmarkens Indfødte vil
søge derhen,” siden denne skolen ville få flere elever som på forhånd hadde
kjennskap til samisk. Også Stiftsdireksjonen framholdt det som positivt at en
lærerskole i Alta lettere ville rekruttere elever med kjennskap til samisk.
59