Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

forandring til det bedre for dem. De er håpløs og hører til Finnmarkens mest
tilbakesatte og usleste befolkning og skaffer den største kontingent herfra til
vore sindsykeasyler og åndssvakeskoler.” (Ibid:258.)
Brygfjeld som her og i flere andre sammenhenger dokumenterer en sterk uvilje
mot det samiske, hadde vokst opp i et miljø i Nordland preget av sterke
motsetninger mellom samer og nordmenn. Dette i tillegg til at han i en årrekke
hadde vært lærer i ei fjordbygd i Vest-Finmark med et betydelig sjøsamisk
befolkningsinnslag, har nok vært med på å utvikle hans ekstremt negative
holdning til det samiske (Lind Meløy 1980).
Det er liten tvil om at Fokstads forslag om styrking av samisk i skolen utløste
aggresjon og harde angrep på han. Den voldsomme reaksjonen gikk innpå han.
Fokstad kom i flere intervjuer inn på hvor utstøtt han hadde følt seg.
”Da jeg agiterte blant samene, var det mange som vendte seg mot meg. De
norske løy om meg for at jeg ikke skulle få støtte hos samene. Og jeg var ikke
den som nølte med å si min mening. Traff jeg en embetsmann, snakket jeg rett
ut. Avisene var mot meg. I hele Finnmark skjelte pressen meg ut. Skrev
smedeartikler og ville ha det til at jeg var en gal mann. Mange forsøkte å få meg
bort fra stillingen som lærer her oppe. Det ble arrangert møter og sammenkomster,
og folk kom med trusler mot meg. Jeg fikk beskjed om å reise på
dagen(…)”. ( Dahl 1970:11.)
Fokstad var ingen isolert person som sto helt uten støtte. Foran stortingsvalget
i 1924 hadde Arbeiderpartiet i Finnmark et samisk særprogram som Fokstad
utvilsomt har stått sentralt i utforminga av. Dette programmet er nemlig tydelig
farget av hans skoleplan. Som tidligere vist trosset Tana skolestyre skoledirektøren
da de i 1912 tilsatte han som nyutdannet lærer i en samiskdominert
skolekrets. Fokstad kom etter hvert til å bekle svært mange offentlige verv i
Tana. Han var jo blant annet skolestyreformann, ordfører og overformynder.
Dessuten var han formann i Finnmark fylkesskolestyre. Fokstad var aktiv i
Arbeiderpartiet og deltok på partiets landsmøter i mellomkrigstida. Særlig er
det grunn til å merke seg at han hadde gode kontakter både på rikspolitisk nivå
og i akademiske miljø. I den siste gruppa finner vi professor Gutorm Gjessing.
Han skriver at Fokstad var en mann ”som på mange vis har vært langt forut
for sin tid. Derfor har da og mange samer rekna han som en fusentast med
ideer som ikke hørte heime i den samiske virkelighets verden.” (…) ”Fokstad
147