Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Det samepolitiske arbeid har gitt resultater Fra 1970-åra og fram til i dag har det skjedd ei sterk oppblomstring av samisk organisasjonsliv. Samtidig er det opprettet flere samiske institusjoner som Nordisk Samisk Institutt i Kautokeino, samiske kultursentra og museer er etablert flere steder også i det lulesamiske og det sørsamiske området. I 1989 foretok kong Olav den høytidelige åpning av Sametinget i Karasjok, og en egen samisk høgskole tok samme år imot sine første studenter i Kautokeino. Samiske kunstnere har markert seg sterkt og bidratt til både å øke interessen for samekulturen og til å styrke dens posisjon. Samene har fått innfridd viktige krav overfor sentralmyndighetene, uten at rammene for denne framstillinga gir rom for noen detaljert omtale av prosesser og hendinger som har ført fram til dagens situasjon. Den samepolitiske mobiliseringa har også hatt positiv virkning for samer bosatt utafor de samiske kjerneområdene, ikke minst fordi det har bidratt til å øke den norske majoritetsbefolkningas innsikt i og forståelse for samiske spørsmål. Likevel er ikke alle negative holdninger og interetniske spenninger borte. Fortsatt møtes samer med intoleranse i en del norske miljøer, og fortsatt er det de som finner det problematisk å forholde seg rasjonelt til samiske røtter. Dette er ei utfordring for skoleverket. I neste kapittel skal vi, med utgangspunkt i en beskrivelse av intra- og interetniske forhold i samiske og flerkulturelle miljøer i Nordland og Troms, se nærmere på skolens rolle. 196
Kapittel 15 Gløtt inn i tre samiske miljø i Nordland og Troms Innledning Hovedtyngden av den samisktalende befolkning i Norge holder til i Finnmarks-kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana og Nesseby og kalles gjerne det samiske kjerneområdet. Også utenfor dette området finns det sterkt samiskpregete miljøer. I det følgende skal vi se på tre slike miljøer; det lulesamiske samfunnet i Tysfjord kommune i Nordland som utgjør en betydelig andel av lulesamene i Norge, et markasamisk område i Sør-Troms på grensen til Nordland, og Kåfjord kommune i Nord-Troms, den eneste kommunen utenfor Finnmark som hører til det samiske forvaltningsområdet. Trekk i utviklinga av det samiske samfunn i Tysfjord Inne i de dype fjordarmene i Tysfjord kommune slo samer fra Sverige seg ned på 1800- tallet. Disse dannet et samisk samfunn atskilt fra kommunens øvrige befolkning. De drev jordbruk og fiske. I tillegg kom en betydelig del av deres kontantinntekter fra multeplukking inne på vidda i grensetraktene mot Sverige. De norske snakket i nedsettende vendinger om samene som ikke gadd å fiske selv om fjorden var full av fisk, men heller foretrakk å drive omkring på fjellet. De ante ikke at det var multemyrene som drog. Oppholdet på fjellet virket utvilsomt styrkende på den samiske identitetsfølelsen. Nye kart viser en stor detaljrikdom i stedsnavn på de områdene der multeplukkinga foregikk. Det var ei utbredt oppfatning blant de norske at samene ikke kunne jobbe ”etter klokka”. Følgelig slapp de heller ikke inn på sementfabrikken i kommunesenteret Kjøpsvik. Derimot fikk samene erfaring fra industriarbeid på et smelteverk i Sverige. Svenskene hadde nemlig ikke like sterke stereotypier knyttet til samene. Erfaringene derfra gjorde at de etter hvert slapp til, i første omgang som ferieavløsere, på fabrikken i Kjøpsvik. Etter 1962 flyttet en del unge samefamilier ut fra bygdene innerst i fjorden til bygdelag mer sentralt i kommunen. De overtok kombinasjonsbruk etter norske familier som hadde flyttet til kommunesenteret der familiefedrene tok jobb på fabrikken. Samene fylte på denne måten opp et befolkningsmessig tomrom, og 197
Page 1:
EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
Page 4 and 5:
1. opplag 2005 Utgiver: Eureka forl
Page 6 and 7:
Innhold 4 INNLEDNING ..............
Page 8 and 9:
6 KAPITTEL 12 MOTSTAND MOT FORNORSK
Page 10 and 11:
åde henvisninger i teksten og av l
Page 12 and 13:
DEL1 Om en flerkulturell landsdel o
Page 14 and 15:
gruppene i nord preget av jevnbyrdi
Page 16 and 17:
efter å ”pile” - et ord hvor d
Page 18 and 19:
I Finnmark bodde det altså for vel
Page 20 and 21:
var for det første de ideologiske
Page 22 and 23:
mestrene” understreker betydninga
Page 24 and 25:
iskopen over språkfloken og sier a
Page 26 and 27:
i 1826. Styrerstillinga ved skolen
Page 28 and 29:
Stockfleth la også vekt på at sam
Page 30 and 31:
Prokurator M. Nissen Dreier i Troms
Page 32 and 33:
Oppgjøret med Stockfleth Stortinge
Page 34:
av samenes norskferdigheter. Mønst
Page 37 and 38:
Kapittel 3 Seminaret og de samiske
Page 39 and 40:
seminarist med ”ret gode evner (
Page 41 and 42:
kanskje fordi han hadde opptrådt f
Page 43 and 44:
støttet seg som så ofte ellers i
Page 45 and 46:
Hans Mortensen Kolpus, Anders Perse
Page 47 and 48:
Kapittel 4 Mot et hardere minoritet
Page 49 and 50:
mot slutten av 1800-tallet bred til
Page 51 and 52:
oppfatning at det beste som kunne s
Page 53:
Disse eksemplene fra litteraturen t
Page 56 and 57:
seg fra fylkesgrensa mot Finnmark i
Page 58 and 59:
”Man tager helst norske” Endred
Page 60 and 61:
søkere å komme inn også uten fri
Page 62 and 63:
Etableringa av lærerskole i Alta o
Page 64 and 65:
Etter at friplassene og dermed sami
Page 66 and 67:
I hele perioden fra 1870 til 1906,
Page 68 and 69:
seg på egen hand. På grunn av sto
Page 70 and 71:
tro, at kjendskapet til norsk nu be
Page 72 and 73:
Skoledirektør Thomassen hadde ikke
Page 74 and 75:
spørgsmaalet for tiden.” (Ibid.)
Page 76 and 77:
74 De øvrige stift Nidaros Bjørgv
Page 79 and 80:
Kapittel 6 Intensivert fornorskning
Page 81 and 82:
skyldtes innholdet, var det i Finnm
Page 83 and 84:
Departementet hadde opprinnelig sat
Page 85 and 86:
samisk og kvensk. Det kunne også f
Page 87 and 88:
Kapittel 7 Skoleverkets fornorsknin
Page 89 and 90:
satsinga, mer enn noe annet, var si
Page 91 and 92:
grupper av samisk- og kvensktalende
Page 93 and 94:
internatskolens bestrebelser begynt
Page 95 and 96:
han også en periode vært banksjef
Page 97 and 98:
fornorskningspolitikk.(…) Den vis
Page 99:
Stiklestad, og ingen derfra drog p
Page 102 and 103:
I Nordreisa bygdebok fortelles det
Page 104 and 105:
dag er gamle folk som ikke kan nors
Page 106 and 107:
I likhet med de fleste finnmarkslæ
Page 108 and 109:
106
Page 110 and 111:
hendinga. Mye tyder på at opprøre
Page 112 and 113:
Troms fylkesting i de år bevilgede
Page 114 and 115:
Det som ikke kom fram i all hyllest
Page 116 and 117:
amtsskole. I 1919 flyttet han til N
Page 118 and 119:
valget ”komme til at bero paa ved
Page 120 and 121:
egne samiske røtter og påvirkning
Page 122 and 123:
fordi de ikke forsto noe. Slikt kun
Page 124 and 125:
på steder der det norske befolknin
Page 126 and 127:
kvenske elever sammen med 25 til 28
Page 128 and 129:
ungdom er lærenem, den siste især
Page 130 and 131:
skolens 25-årsjubileum i 1937, at
Page 132 and 133:
”eit nasjonalt riksspursmål”.
Page 134 and 135:
Nesseby skole- og herredsstyre nekt
Page 136 and 137:
stilte, forbausende moderate. De sa
Page 138 and 139:
Vest-Finnmark Lærerlag vedtok på
Page 140 and 141:
Artikkelen avsluttes med et vers av
Page 142 and 143:
Bergson (1859-1941) og den amerikan
Page 144 and 145:
deira i skulane, so vil frukti av f
Page 146 and 147:
Fokstads pluralistiske kultursyn i
Page 148 and 149: viklet kultur for bofasthet, bare t
Page 150 and 151: er blitt tullat igjen!” Gjessing
Page 152 and 153: 150
Page 154 and 155: Jens Andreas Friis (1821-1896) Frii
Page 156 and 157: ”Etterkommere af de blandede Ægt
Page 158 and 159: andet for Gud og min samvittighet e
Page 160 and 161: han nok sett at alle tok utdanninga
Page 162 and 163: visitasberetninger og henvendelser
Page 164 and 165: Fra 1898 bevilget Stortinget midler
Page 166 and 167: den for ca 15 aar siden, intet ha e
Page 168 and 169: som undervisningsspråk i faget med
Page 170 and 171: Gjennom tre artikler i avisa ”Tro
Page 172 and 173: at ”så er da Skibotn kapell innv
Page 174 and 175: Hans Vogts (1903-1986) fundamentale
Page 176 and 177: stillende. ”Hans Klagemaal og Bes
Page 178 and 179: å sløyfe finsk som mulig hjelpesp
Page 180 and 181: Friis la utvilsomt ned et stort og
Page 182 and 183: 180
Page 184 and 185: Pomorhandelen opphører Pomorhandel
Page 186 and 187: nesten alle samiske kjennetegn skju
Page 188 and 189: DEL3 Mot en pluralistisk minoritets
Page 190 and 191: opptatt av saka. Ekspedisjonssjef B
Page 192 and 193: Norge brukte store resurser på gje
Page 194 and 195: skapet. Det medførte også krav om
Page 196 and 197: ”Minoritetsspørsmålet avgrenses
Page 200 and 201: de ble tatt vel imot av sine norske
Page 202 and 203: problemer, siden det etter hans men
Page 204 and 205: eller lukket samisk verden, og at d
Page 206 and 207: noe sentralt livstema for dem. Andr
Page 208 and 209: ”Jeg er selv fra Markabygda, og k
Page 210 and 211: uke før skolestart. Tidsnød gjord
Page 212 and 213: innflytelse. En kommunepolitiker h
Page 214 and 215: orte. Har selv bodd i Kåfjord i he
Page 216 and 217: 214
Page 218 and 219: Ei mulig forklaring på myndigheten
Page 220 and 221: han fryktet nemlig for at misnøyen
Page 222 and 223: skole i Nord-Troms fikk de høre et
Page 224 and 225: for sin forskningsvirksomhet. Forsk
Page 226 and 227: 224
Page 228 and 229: Eidem, T. (1923): ”Frå målstrid
Page 230 and 231: Jernsletten, R. (1986): Samebevegel
Page 232 and 233: Tveit, K. (2004): ”Skolen I Nord-
Page 234 and 235: Holmboe, H.........................
Page 236: EIVIND BRÅSTAD JENSEN Skoleverket
show all

Skoleverket og de tre stammers møte - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?