Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Innledning 11er en vanlig begrunnelse for å ansette personer med majoritetsbakgrunn ogfølgelig bidrar til at minoriteter kommer sent inn på arbeidsmarkedet, kanmanglende ansiennitet være en viktig årsak til at minoritetene siles raskest ut.Hvorvidt «sist inn-først ut»-mekanismen er et uttrykk for diskriminering, erimidlertid vanskelig å påvise: Arbeidsgiverne har et batteri med tilsynelatendelegitime begrunnelser til å handle som de gjør.Et viktig spørsmål er dermed knyttet til hvordan slike forskjeller i ledighets-og sysselsettingsnivået skal fortolkes. Ett perspektiv på økonomisk integrasjoner at nivået skal være identisk mellom minoritetsgruppene og majoritetsbefolkningen.Et slikt mål om matematisk likhet kan imidlertid tildekke atforskjeller i nivå kan speile ulikheter i de forskjellige gruppeprofilene hvagjelder sentrale integrasjonsbetingelser, som kompetanse, norskkunnskaper ogambisjoner. Eksempelvis har ikke-vestlige minoritetsgrupper i snitt lavereutdanning enn majoriteten (Fekjær 2006). Man kan følgelig ikke slutte fraforskjeller i ledighets- eller sysselsettingsrater til mangelfull integrasjon ellertil for eksempel eksistensen av diskriminering.Tanken om matematisk likhet aktualiserer et annet og mer prinsipieltspørsmål i den større integrasjonsdebatten: Skal målet være like mulighetereller likhet i resultat? Dersom målet er resultatlikhet, er tallene fra tabellenover alarmerende. Dersom målet er formallikhet, det vil si at alle har rett tillike muligheter (Hernes 1974), gir tabellen imidlertid lite informasjon. Blantannet fordi en del av arbeidsmarkedsforskjellene mellom majoriteten og minoritetenekan skyldes ulik kompetanse eller andre ikke-diskriminerende årsaker,er det uklart hvor stor del av ulikheten som skyldes urettmessig forskjellsbehandlingog dermed fraværende formallikhet i det norske arbeidslivet.Et tredje spørsmål er knyttet til hva likebehandling egentlig innebærer. Iarbeidslivslovutvalgets innstilling Et arbeidsliv for trygghet, inkludering ogvekst (NOU 2004: 5), sidestilles likebehandling i arbeidslivet med ikkediskriminering.Når det gjelder for eksempel ansettelsesprosesser i arbeidsliveter det imidlertid verdt å reflektere over i hvilken grad reell likebehandlingvil ha likhet som resultat. I et land som Frankrike har snarere erfaringen værtat en insistering på likebehandling har bidratt til en økt produksjon av forskjellermellom ulike grupper i samfunnet.Uavhengig av forklaringer på sosial ulikhet, er tabellen over entydig på ettpunkt: Det er store forskjeller i utfall mellom majoritetsbefolkningen og minoritetsgruppenei Norge. Men det er altså uklart hvor stor del av disse forskjellenesom skyldes diskriminering. I det følgende skal vi derfor kort presenterede vanligste metodene for å måle omfanget av diskriminering i Norge og pekepå noen svakheter som hefter ved disse. Dette tjener som et utgangspunkt foren diskusjon om forholdet mellom rasisme og diskriminering og er samtidigen viktig begrunnelse for utviklingen av situasjonstesting som en alternativmetode.