Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Etikk og metode - noen problemer i studiet av diskriminering 77annet Popper, som argumenterer for at også den vitenskapelige metode er basertpå verdier, og følgelig kan gjøres til gjenstand for vurdering.Et sentralt aspekt er dermed hvordan en skal forstå forholdet mellom verdiog norm. For å tydeliggjøre de ulike posisjonene omkring dette spørsmålet, erdet relevant å skille mellom konsekvensetikk og pliktetikk. Disse etikk-typenerepresenterer hvert sitt ytterpunkt langs et kontinuum. I konsekvensetikken erverdiene primære mens normene utledes som følge av dette. Med utgangspunkti vurdering av for eksempel en handling som verdifull, defineres altsåriktigheten av handlingen med henvisning til denne verdien (Føllesdal, Walløeog Elster 1990:235). I pliktetikken er forholdet annerledes, her er de etiskenormene fastsatt først, grunnbegrepet er således (en handlings) riktighet, mensverdien eller godheten av handlingen begrunnes og forstås ut fra dette. Medandre ord, mens konsekvensetikken kun har ett grunnbegrep - verdi, har pliktetikkenbåde riktighet og verdi som grunnbegreper relatert til hverandre (Føllesdal,Walløe og Elster 1990:235).Pliktetikken blir ofte sett i sammenheng med Kant og hans Grunnleggingtil moralens metafysikk. 31 Det kan derfor være på sin plass å utdype Kants synher. Kant skriver at «En handling utført av plikt har sin moralske verdi ikke ihensikten som derved skal oppnås, men i den maksime i henhold til hvilkenhandlingen ble besluttet» (Kant 1785, gjengitt i Wetlesen 1972:145). I detteligger det altså en oppfatning om at den enkelte handling må gis en moralskvurdering ut fra handlingen i seg selv, eller den konkrete handlingsbeslutningen.Moralen kan ikke knyttes til hensikten, men må forstås som en del av selvehandlingen.I forlengelsen av dette er det også nærliggende å trekke fram Kants formuleringom Det kategoriske imperativ, som i følge Kant angir en enkel måte åfinne ut om en handling er moralsk riktig eller ikke:Kan du også ville at din handlingsregel skal bli en allmenn lov? Hvis ikke måregelen forkastes, ikke fordi den fører til ulempe for meg selv, eller endog forandre, men fordi den ikke kan inngå som prinsipp i en mulig allmenn lovgivning(Kant 1785, gjengitt i Stigen 1983:624).Det er ikke hensiktsmessig å gå videre på alle de ulike implikasjonene av Detkategoriske imperativ her. I denne sammenheng er det tilstrekkelig å klargjørehvorfor, og på hvilken måte, imperativet virker regulerende på etikk i forskningen.Enklest kan dette belyses ved å henvise til forskning på medisinskeforhold, som foruten å være av umiddelbar betydning for alle samfunnetsmedlemmer, har lange tradisjoner i vurdering av etiske spørsmål.———————31. Grundlegung zur Metaphysik der Sitten (Kant 1785).