Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

86Fra symptom til årsaktekst, og de formelle kriteriene for en aktuell stilling. Samtidig vil andre ogmer uformelle premisser for ansettelse, samt selve ansettelsesbeslutningen,være på mer lukkede arenaer. Samlet er det derfor rimelig å hevde at ansettelserskjer i gråsone mellom det lukkede og det åpne.En annen type av argumenter tok utgangspunkt i at diskriminering erbrudd med norsk lov, og at mistanke om lovbrudd kan brukes som argumentfor å «åpne» bedriftene for offentlige etater. Det er imidlertid mer usikkert omdette er et tilstrekkelig argument for å gjennomføre skjult forskning.Er arbeidsgiver en offentlig person?Dette punktet er nært koblet til det foregående. I diskusjon av ILOs anbefaltemetode for å måle omfanget av diskriminering i ansettelsesprosesser, er detlite relevant å skille mellom bedrift og arbeidsgiver, ettersom det er arbeidsgiverenved hver enkelt bedrift som fatter beslutningene som eventuelt skal gjørestil gjenstand for forskning. Hvorvidt bedriften er en åpen arena og arbeidsgiverenen offentlig person, flyter dermed over i hverandre.Fokus på arbeidsgiveren er imidlertid ytterligere et inntak til å betone atstudier av beslutninger om ansettelse ligger i gråsonen mellom detåpne/offentlige og det lukkede/private.Dette tydeliggjøres om en tar utgangspunkt i at termen «arbeidsgiver» eren fellesbetegnelse på status knyttet til en spesifikk rolle i de fleste bedrifter.Spørsmålet om arbeidsgiver er en offentlig person, retter i realiteten fokus motden konkrete rolleatferden til personen med denne ervervede statusen. Andreog mer private egenskaper ved personen som fyller rollen er ikke av interessei denne sammenheng. Her er det arbeidsgiveren i kraft av å være en handlendeaktør som er relevant. Det er i lys av dette en må vurdere hvorvidt rolleatferdentil en arbeidsgiver er et offentlig anliggende.Et moment her er at rollen som arbeidsgiver er profesjonell, i betydningenat den er lønnet for å utføre bestemte typer av oppgaver. Videre innebærerrollen et sett av plikter og rettigheter i forhold til de ansatte. Relasjonen mellomarbeidsgiver og ansatte er delvis regulert gjennom det offentlige lovverket,blant annet gjennom arbeidsmiljøloven. I tillegg inngår hver enkelt arbeidsgiveri arbeidsgiverregisteret. Bruk av dette registeret har blant annetvært grunnlag for utviklingen av datasett, som er gjort til gjenstand for analyse.37 Gjennom arbeidsgiverregisteret har det offentlige sikret seg en viss kontrollmulighetmed arbeidsgiverne. Behovet for kontroll er blant annet begrunnetmed at arbeidsgiveratferden er av generell interesse for samfunnet.———————37. For eksempel Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 1989 og 1993, omtalt blant annet i Mastekaasa(1992).