Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Etikk og metode - noen problemer i studiet av diskriminering 75For ytterligere å gi diskusjonen et bredest mulig sikte, er det i tillegg interessantå sammenlikne ILOs anbefalte metode med andre typer av metodersom benyttes i forskning.Prinsipielt sett berører temaet forholdet mellom almen velferd versus individuellerettigheter i samfunnet. Med andre ord, om det finnes samfunnsmessigehensyn av en slik betydning at det framstår som etisk legitimt å omgåregler som er ment for å sikre individuelle rettigheter i samfunnet.Vitenskapsteoretisk er spørsmålet relatert til skillet mellom konsekvensetikkog en kantiansk inspirert pliktetikk. Innledningsvis er det tilstrekkelig åsammenfatte hver av disse to typene med at den førstnevnte er utfallsorientert,det vil si at riktigheten av en handling beror på konsekvensene av handlingen(Føllesdal, Walløe og Elster 1990:235). Pliktetikken derimot er kjennetegnetved ikke å være rent utfallsorientert. Som følge av dette synet kan det etiskbegrunnes å ikke gjøre en handling, selv om den vil ha det beste utfallet målt ikonsekvenser (Baune 1992:29). I pliktetikken vurderes altså, foruten konsekvensene,også omstendighetene omkring en gitt handling.På bakgrunn av det foregående, kan temaet i artikkelen konkretiseres til tospørsmål: Hvilke forskningsetiske argumenter kan anvendes for og mot brukav ILOs anbefalte metode? Og videre, i hvilken grad skiller metoden seg vesentligfra andre metoder som benyttes i forskning?Før disse spørsmålene blir drøftet, er det hensiktsmessig å klargjøre topunkter. For det første at ILOs anbefalte metode ikke har vært behandlet avden nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsfag og humaniora i Norge(NESH). Jeg har likevel valgt å la mye av diskusjonen være organisert ut frade forskningsetiske retningslinjene, slik de er utviklet av NESH (1993). Ettermin vurdering er dette rimelig ettersom de prinsipielle retningslinjene NESHtrekker opp er av forskningsetisk universell karakter.Det andre punktet er knyttet til hvordan en skal forstå begrepet diskriminering.På mange måter er begrepet en sekkebetegnelse som omhandler flereulike prosesser. En vid definisjon er gitt i Bovenkerk (1992:2):Discrimination, which I broadly define as unjusted unequal treatment ofgroups or individual persons, excludes categories of people from the labourmarket on the irrelevant basis of «race» or ethnic background.Det er imidlertid viktig å skille mellom ulike typer av diskriminerendeprosesser. På bakgrunn av foreliggende litteratur er det ingen enkel oppgave.Dette tydeliggjøres blant annet i Lange & Westin (1981). Her behandles sosiologiske,sosialpsykologiske og psykologiske teorier om årsaker til diskriminering.Blant disse typene skiller forfatterne mellom ikke mindre enn 24 formerfor diskriminering, som er ulike når det gjelder teoretisk begrunnelse,fokus, forklaringsart og forklaringsprinsipp (Lange & Westin 1981:94).