Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

30Fra symptom til årsakstørste innvandrergruppen i Nederland og ble valgt fordi de hadde denminst fordelaktige profilen på det nederlandske arbeidsmarkedet. De presenterteseg som andregenerasjons innvandrere med all skolegang i landetog snakket flytende nederlandsk, men med en viss aksent. Netto diskrimineringpå første trinn var 23 prosent, på andre trinn 9 prosent og påtredje trinn 5 prosent. Den kumulative diskrimineringsraten ble dermedpå 37 prosent. Den absolutt høyeste diskrimineringsraten var på jobbersom faller innenfor kategorien detaljhandel (typisk butikkansatte), derover halvparten av jobbene var stengt for søkeren med marokkansk bakgrunn(Bovenkerk, Gras & Ramsoedh 1999).• Spania. Testene ble utført i 1994 og 1995 og også her ble unge mennmed marokkansk bakgrunn valgt ut. Marokkanere utgjør den største innvandrergruppeni Spania. Netto diskrimineringsrate på første trinn var 25prosent. På andre trinn var raten på 8 prosent, mens den var 3 prosent påtredje trinn. Dette ga en kumulativ diskrimineringsrate på 36 prosent. ISpania ble testene utført i Barcelona, Madrid og Malaga – og det var storeregionale forskjeller. I både Barcelona og Malaga var den kumulativediskrimineringsraten over 50 prosent, mens den var under 30 i Madrid. Ialle de tre områdene skjedde diskrimineringen primært på første trinn,med en avvisning av personen med marokkansk bakgrunn før vedkommendefikk presentere sine kvalifikasjoner. Mest påfallende var dette iBarcelona der raten på første trinn var hele 48 prosent. Tilfeller av etniskdiskriminering var mest utbredt i hotell- og cateringbransjen (De Prada,Actis & Pereda 1999).• Belgia. Testene ble utført i 1996 og 1997 og unge menn med marokkanskbakgrunn ble utvalgt som testpersoner også her. Marokkanere eren av de største minoritetsgruppene fra land utenfor EU i Belgia, og ble itillegg valgt ut fordi det var klare tegn til at de ble diskriminert på detbelgiske arbeidsmarkedet. Netto diskriminering på første trinn var 19prosent, på andre trinn 12 prosent og på tredje trinn 2 prosent. Den kumulativediskrimineringsraten ble dermed 33 prosent. På grunn av Belgiasdesentraliserte struktur og for å unngå mistanker om at diskrimineringkun er et hovedstadsproblem, ble det gjennomført tester i både Brussel,Antwerpen (Flandern) og Liège (Wallonia). Her var imidlertid de regionaleforskjellene langt mindre enn i Spania. Også i Belgia var diskrimineringenmest omfattende på første trinn. Videre var diskriminering mestutbredt i hotell- og cateringbransjen – nærmere 50 prosent. Det betyr athver annen jobb i denne bransjen var stengt for unge menn med marokkanskbakgrunn i Belgia (Smeeters, Arrijn, Feld & Nayer 1999).