Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

90Fra symptom til årsaker derfor at da rettes søkelyset mot arbeidsgivernes praksis, framfor deres uttalteholdninger.Det foreligger imidlertid en tredje type tilnærming, som er mer lik ILOsmetode, men som ikke innebærer å lure arbeidsgiverne. Det er å følge reeltarbeidssøkende innvandrere og nordmenn. Om en velger et utvalg fra engruppe som avsluttet samme studium, og prøver å holde alle andre forhold sålike som mulig (i hovedsak karakterer og språk), vil en kunne studere hvorvidtovergangen fra utdanning til arbeid er noenlunde lik mellom gruppene, ellerom innvandrerne kommer systematisk dårligere ut. Denne metoden gir ikke etfullt så valid bilde av omfanget i og med at personene en følger vil være merulike fra hverandre enn hva som er tilfelle i et kvasi-eksperiment. Videre vilen ikke få en like stor bredde i antall og type arbeidsgivere som undersøkes.På den annen side er det grunn til å anta at en slik studie vil gjøre det mulig ådokumentere viktige aspekter ved diskriminering i arbeidslivet.Et avgjørende spørsmål er imidlertid hvorvidt denne metoden er mer etisklegitim enn metoden som ILO anbefaler. På den ene siden er det en viktigforskjell ved at ILOs anbefalte metode innebærer å lure arbeidsgiverne, ved atdet ikke er reelle jobbsøkere. Dette er ikke tilfelle om en følger mest muligidentiske personer med avsluttet eksamen og som søker samme jobber. Samtidiger et viktig fellestrekk ved begge metodene at arbeidsgiverne ikke vet atde gjøres til gjenstand for forskning. Til en viss grad kan en derfor argumenterefor at de tidligere nevnte momentene med hensyn til om en bedrift er enåpen arena, samt om arbeidsgiveren er en offentlig person, er av relevans ogsåom en følger reelle arbeidssøkere.Avviker ILOs metode vesentlig fra andre metoder?Fram til nå har jeg diskutert ILOs anbefalte metode med utgangspunkt i ulikekriterier fra de forskningsetiske retningslinjene, slik de er formulert i NESH. Idiskusjonen har det ikke vært anledning til å sammenlikne denne metodenmed andre metoder. En slik sammenlikning er likevel interessant fordi denytterligere kan bidra til å klargjøre innholdet i ILOs metode. I tillegg harsammenlikningen en annen hensikt, ved at dette også er et inntak til å reisespørsmål om etiske forhold ved andre metoder som benyttes i forskningen.Et underliggende syn i diskusjonen er at all forskning med nødvendighetvil ha preg av å prioritere fellesinteressene, i betydningen sannhet, framfor åsikre privatinteressene fullt ut. I den grad dette er riktig, kan det stilles spørsmålved om det er etisk konsistent å sette grensen ved bruk av ILOs anbefaltemetode, og eventuelt om et slikt syn også bør ha konsekvenser for hvordan envurderer andre metoder.For å gjøre sammenlikningen mest mulig konkret, tar jeg utgangspunkt ifire etisk relaterte emner som har blitt tatt opp flere ganger i løpet av den foregåendediskusjonen. Dette er for det første om personene som det forskes på