Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

34Fra symptom til årsakring med regjeringens velsignelse, er overraskende. Enda mer overraskende erdet imidlertid at metodens forskningsetiske betenkeligheter knyttet til fraværetav informert samtykke, som hindret igangsettingen av et lignende prosjekt påbegynnelsen av 1990-tallet, ikke nevnes i den svenske rapporten. Ordet«forskningsetikk» nevnes kun én gang, og er da redusert til kun å dreie segrundt spørsmålet om arbeidsgivernes anonymitet.AvslutningFerden mot gjennomføringen av en studie med bruk av situasjonstesting iSverige, var altså en lang prosess. På 1990-tallet ble søknader om bruk avmetoden avvist av det svenske forskningsrådet på forskningsetisk grunnlag –en beslutning som etter alt å dømme var avgjørende for at det aldri ble søktom et lignende prosjekt i Norge (Rogstad 1996). Når en svensk studie nå foreligger,later det til å ha skjedd som en følge av en politisk mentalitetsendring ioppfatningen av etnisk diskriminering i det svenske samfunnet. Selv om ensvensk holdningsendring er interessant og relevant for vurderingen av eneventuell norsk studie, fjerner imidlertid ikke fraværet av forskningsetiskerefleksjoner i den svenske rapporten nødvendigheten av en grundig vurderingav nettopp forskningsetiske problemstillinger.En viktig lærdom fra de svenske erfaringene med situasjonstesting, er medandre ord betydningen av å ha en grundig forskningsetisk vurdering i ryggennår man gjennomfører et prosjekt av denne typen. Dette er en av grunnene tilat vi har initiert et samarbeid med Den nasjonale forskningsetiske komiteenfor samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Vår korrespondanse medNESH er gjengitt i kapittel 4, 5 og 6 i denne rapporten.Et annet viktig spørsmål som tydeliggjøres av denne kunnskapsoversikten,er knyttet til relevansen av å inkludere det tredje trinnet i situasjonstestingen,der testpersonene stiller opp til intervju. For det første viser resultatene fra deinternasjonale rapportene av diskrimineringen hovedsaklig finner sted på et avde første to trinnene. For det andre er det på dette trinnet i ansettelsesprosessenat forskeren har desidert minst kontroll over situasjonen. Både telefonoppringningenog utformingen av søknader vil skje under oppsyn, men i intervjueneer forskeren prisgitt testpersonenes forklaring av handlingsforløpet. I tilleggvil en rekke ukontrollerbare forhold i møtet mellom arbeidsgiver ogjobbsøker ansikt til ansikt kunne påvirke utfallet, uten at dette nødvendigvishar noe med diskriminering å gjøre.Et tredje moment er den internasjonale variasjonen når det gjelder kjønnsdimensjonen.Som nevnt ovenfor legger Bovenkerk opp til at man skal brukemannlige testpersoner, noe som også ble fulgt i Tyskland, Nederland, Spaniaog Belgia. I Sverige inkluderte man kjønn som selvstendig variabel. Dette er