Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

80Fra symptom til årsakbedriftens krav og begrensninger fra innsiden (Ehn 1981:13). I tillegg pekerhan på at han på denne måten unngikk å få en såkalt forskereffekt, ved at hanstilstedeværelse påvirket feltet og derigjennom dataene han fikk samlet inn.Med andre ord et argument for å sikre seg høyest mulig validitet.Baune (1992:34 ff.) argumenter mot et syn om at det finnes metodologiskehensyn som gjør det legitimt å omgå det generelle informasjonskravet. For åunderbygge sitt syn, henviser han til to eksempler. For det første, den norskelegen Armauer Hansen, som i 1879 opererte inn en pestbasille i øyet på enkvinnelig pasient for å vise at spedalskhet er smittsomt. Dette eksemplet erillustrerende, ettersom Hansens metode førte til kunnskap som har vært avgjørendei kampen for å hindre spredning av spedalskhet til et stort antall mennesker,samtidig som denne innsikten var et direkte resultat av at én uskyldigperson ble smittet (gjengitt i Baune 1992:33).Det andre eksemplet henter Baune fra en undersøkelse som ble foretatt avLaud Humphrey ved Washington University i 1965. Hensikt med prosjektetvar å motbevise stereotype oppfatninger om homoseksuelle og deres atferd.Forskeren oppsøkte de homofiles miljø, men fikk problemer da noen nektet åla seg intervjue. Problemet han sto overfor var således av metodisk art, ved athan ikke fikk et tilstrekkelig bredt materiale. Måten problemet ble løst på varå få rede på identiteten til personene som nektet å la seg intervjue, for deretterå oppsøke dem et år senere under dekke av å gjennomføre en helseundersøkelse.Dermed fikk han tilgang til den informasjonen han tidligere var blittnektet. Resultatene av forskningen var svært fordelaktig for de homofile, likevelble det store reaksjoner da metoden ble oppdaget (gjengitt i Baune1992:34).I følge Baune (1992:35) er konklusjonen entydig:Hverken gode formål, dvs. forventede gunstige velferdsvirkninger av resultateneav forskningen, eller metodologiske krav kan berettige tilsidesettelse avallmennetiske krav, som kravet om ikke å skade, sannferdighet, respekt forpersoners integritet, respekt for den private sfære osv.Baune er følgelig strengere i sin vurdering enn hva som er tilfelle i NESH, nårdet gjelder i hvilken grad metodologiske forhold kan legitimere å omgå detgenerelle forskningsetiske kravet om informert samtykke. På bakgrunn av detforegående er det således forholdsvis åpenbart at Baune ville avvist bruk avILOs anbefalte metode.Før jeg går mer detaljert inn i diskusjon av ILOs anbefalte metode, er detimidlertid hensiktsmessig å betone at de forskningsetiske avveiningene somdrøftes her, er relatert til moral og ikke jus. Når det gjelder forholdet mellometikk og jus, er situasjonen slik at forskningen er underlagt det generelle lovverket(NESH 1993:7). Etiske retningslinjer er således ikke lovregler, men børforstås som uttrykk for en moral man har funnet det ønskelig at finnes i