Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

50Fra symptom til årsakdiskriminering, noe som igjen hever forskningens verdi – uten at de etiskebetenkelighetene ved metoden øker tilsvarende. 20AvslutningI denne artikkelen har vi presentert og argumentert for at tiden er inne for ågjennomføre en helt ny undersøkelse av diskrimineringens art, omfang ogårsaker. Metoden vi foreslår, såkalt situasjonstesting, er et grep for å måleomfanget av diskriminering. I metoden brukes iscenesatte søknader og skuespilleresom søker på faktisk utlyste jobber. På den måten kan diskrimineringavdekkes på en arena der den faktisk skjer. Vi foreslår imidlertid et supplementtil metoden slik den foreligger i dag. Ved å foreta intervjuer med testpersonenei etterkant av eksperimentet er siktemålet at vi ikke bare identifisereromfang, men også diskrimineringens årsaker. På den måten er ambisjonen aten ny studie ikke bare er egnet for å skaffe medieoppslag, men langt viktigere,at den også er egnet for å peke ut treffsikre virkemidler. Til det sistnevnte erkunnskap om årsaker helt nødvendig.Grunnen til at man ikke har benyttet metoden i Norge skyldes i all hovedsaketiske innvendinger. Idealet om informert samtykke kommer her i et motsetningsforholdtil behovet for kunnskap om ulikhetsskapende prosesser. Nårvi likevel konkluderer med at tiden for gjennomføring er inne, skyldes det ihovedsak tre forhold: En bedrift er i mange henseender å regne som en offentligarena. Rettsreglene og beskyttelsen for privatlivets fred kan derfor ikkevære de samme der som i den private sfære. For det andre er det her tale omen rettighetskonflikt mellom individer; arbeidsgiveres rett til å avstå fra forskningsdeltakelseog arbeidssøkeres rett til ikke-diskriminerende behandling.Hvem er det viktigst å verne? Den som potensielt sett utfører diskriminerendehandlinger eller de som rammes av den? For det tredje, som vi tillegger avgjørendevekt, utvidelsen av designet. Gjennom intervjuene i etterkant får arbeidsgiverneanledning til å forklare hvorfor de handlet som de gjorde i spesifikkesituasjoner. Her ligger en mulighet for kunnskap om årsakene til diskrimineringpå det norske arbeidsmarkedet. Og det ligger et potensial for enholdnings- og atferdsforandring blant norske arbeidsgivere ved at de får innsikti egen praksis. På den måten er situasjonstesting en metode for endring.———————20. En slik utvidelse av designet vil selvsagt medføre andre etiske overveielser: Skal arbeidsgivernegis mulighet til å trekke seg fra forskningsprosjektet med den påfølgende faren for etsvekket datagrunnlag? Hvilke konsekvenser kan konfrontasjonen med dokumentasjon pådiskriminering få for den enkelte arbeidsgiver? I tillegg vil det stilles særskilte krav til oppbevaringenav personopplysninger. Dette er imidlertid overveielser som må tas i de flesteforskningsprosjekter der kvalitative metoder er involvert, og rokker ikke ved den mergrunnleggende argumentasjonen som sådan.