Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

22Fra symptom til årsaktesting observeres og måles diskrimineringen direkte. Dette kan i ettertid ginæring til en mer fruktbar teoretisk diskusjon om hvilke perspektiver på rasismeog diskriminering som synes mest treffende i det norske samfunnet.Testing av diskrimineringErkjennelsen av at de vanligste metodene som brukes i diskrimineringsstudierer uforenlige med ambisjonen om å si noe om diskrimineringens omfang, erikke ny – og ikke norsk. Den første kjente studien der man undersøkte diskrimineringi praksis var i Storbritannia i 1967, der britiske statsborgere medbakgrunn fra Karibien (Vestindia) og England søkte på samme jobb. Rapportenfra 1968 avdekket omfattende diskriminering av jobbsøkeren fra Karibiensammenlignet med den hvite, britiskfødte søkeren. Undersøkelsen ble iverksattav forskningsinstituttet Policy Studies Institute i London og kom som enfølge av klare indikasjoner på urettmessig forskjellsbehandling av innvandrerei etterkrigstidens Storbritannia (Bovenkerk 1992: 8).Målet med diskrimineringstesting er å konfrontere de svakhetene som liggeri det øvrige vitenskapelige metoderepertoaret, som er beskrevet ovenfor.Det finnes mange ulike varianter av slike tester, men de har alle til felles at deter en parvis testing, der to testpersoner som representerer ulike grupper, foreksempel ulike kjønn eller ulik etnisk bakgrunn, søker på en faktisk utlystjobb, prøver å komme inn på et utested, eller lignende. Testpersonene er videreidentiske langs alle relevante variabler, slik at det er mulig å trekke slutningermed hensyn til hvor avgjørende deres kjønn eller bakgrunn er for denbehandlingen de får. Dersom behandlingen systematisk går i den ene personensdisfavør, tolkes dette som et utslag av diskriminering.En rekke teststudier ble gjennomført i land som Storbritannia, USA, Canadaog Nederland, fra og med slutten av 1960- og begynnelsen av 1970-tallet.Forskningsdesignet som lå til grunn for disse ulike studiene var imidlertidlangt fra enhetlig, så det har ikke vært mulig å trekke noen komparative slutningerpå grunnlag av disse arbeidene. På begynnelsen av 1990-tallet bestemtederfor International Labour Office (ILO) at det skulle utvikles en detaljertmanual på grunnlag av én av de ulike testvariantene – situasjonstesting – og atmanualen skulle ligge til grunn for et omfattende komparativt forskningsprosjektmed sikte på å avdekke omfanget av og mønstre for etnisk diskrimineringi arbeidslivet. Til nå har Tyskland, Nederland, Spania, Belgia, USA, Italia,Frankrike, Danmark og Sverige gjennomført slike studier i ILO-regi. Endetaljert beskrivelse av metoden og forskningsresultater fra en del av landene,presenteres i kapittel 2 i denne rapporten.