Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Innledning 19med lovregler, eller skal det forstås politisk, for å begrunne et sett av virkemidler?Til nå har diskrimineringsbegrepet rommet alle disse tre perspektivene påsamme tid. En mer fruktbar strategi kan være å beholde diskriminering som etparaplybegrep, og så konkretisere innholdet avhengig av hvilket perspektivman velger. Dersom en skiller mellom tre sfærer – samfunn, lovverk og politikk– som alle har til felles at diskriminering er et problem, vil det bli enklereå manøvrere begrepsmessig på feltet. I det følgende skal vi vise hvordan enslik tilnærming kunne arte seg.I samfunnssfæren aktualiseres spørsmål om befolkningens levekår: Hvordaner det å leve i Norge? Et slikt spørsmål krever kunnskap om hvordan folkopplever sin egen hverdag. I et levekårsperspektiv er det mest relevant å retteoppmerksomheten mot dem som blir utsatt for diskrimineringen. Dermed erdet også den subjektive opplevelsen som er det avgjørende, fordi det er hverdagserfaringenesom virker inn på hvorvidt medborgerne føler seg inkluderteller ikke og hvilken grad de føler sin tilværelse som meningsfull eller ikke,som er i fokus i dette perspektivet. Da er det heller ikke av betydning at ulikepersoner tolker den samme situasjonen forskjellig. Metoder som gir slik kunnskaper først og fremst kvalitative dybdeintervjuer med personer som føler segutsatt for diskriminering, men også levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyråog andre former for surveyundersøkelser, kan gi viktig innsikt i folkshverdagserfaringer.Den juridiske sfæren utgjøres av diskrimineringsloven. Diskrimineringdefineres her som urettmessig forskjellsbehandling på grunnlag av etnisitet,nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Bådehandlinger eller unnlatelser som har diskriminering som intensjon og somresultat, dekkes av lovverket. Diskrimineringsloven trådte i kraft 1. januar2006 og skal i utgangspunktet gjelde alle samfunnsområder. Samtidig er detviktig å understreke at diskriminering også kan være en relevant betegnelse påhandlinger som faller innenfor det legale rammeverket, men utenfor det somer politisk og moralsk akseptabelt. Selv om diskrimineringsloven er en sivilrettsliglov og tersklene for å få medhold følgelig er lavere enn i ordinær strafferett,tyder erfaringene fra håndteringen av loven om likestilling mellomkjønnene fra 1979, på at det er vanskelig å bevise at diskriminering har funnetsted. En viktig årsak til dette er at det kun er de formelle kvalifikasjonene somgjøres til gjenstand for rettslig vurdering. Dersom en arbeidsgiver begrunnervalget av én søker med at vedkommende er personlig egnet for en bestemtstilling, faller denne vurderingen utenfor forhold som er regulert av lovverket.Subjektive opplevelser av diskriminering er med andre ord ikke tilstrekkeligfor å bevise at diskriminering har funnet sted. Dermed er det grunn til å tro atet forbud mot diskriminering i større grad vil virke inn på begrunnelsene somarbeidsgiverne oppgir enn beslutningene de faktisk fatter. I den forstand er