Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Etikk og metode - noen problemer i studiet av diskriminering 85på en arena som egentlig er stengt for forskning dersom det ikke er gitt tillatelse.På den annen side er det sentralt å skille bedriftene fra privatsfæren, hvilketer den arenaen som først og fremst skal vernes. Det er heller ikke slik atbedrifter kan drives slik bedriftslederen vil. Alle bedrifter er underlagt offentligkontroll både når det gjelder finanser og drift. Dette kommer blant annet tiluttrykk ved at representanter fra ulike offentlige etater kan inspisere en bedriftuten å ha varslet på forhånd. Et eksempel på en slik etat er Arbeidstilsynet. Iden grad det foreligger mistanke om lovbrudd, for eksempel på arbeidsmiljøloven,kan Arbeidstilsynet foreta undersøkelser av en enkelt bedrift, ellereventuelt gjennomføre uanmeldte stikkprøver i flere.I forlengelsen av dette kan det følgelig argumenteres med at det sammeburde gjelde for mistanker om diskriminering. Med andre ord, selv om bedrifteneikke er fullt ut «åpne arenaer», finnes det overordnede hensyn som legitimererå «åpne» bedriftene. Det kan også tilføyes at på tross av ulik behandlingpå bakgrunn av etnisk tilhørighet ikke er forbudt på bedriftsnivå i Norge(gjennom arbeidsmiljøloven) 36 , så er det i følge straffelovens § 135a straffbartå komme meduttalelser, eller andre meddelelser, som truer, forhåner eller utsetter for hat,forfølgelse eller ringeakt for en person eller en gruppe av personer på grunn avderes trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.Spørsmålet er dermed om det er vesensforskjell mellom skjult forskning pådiskriminering og uanmeldt inspeksjon fra det offentlige. Et avgjørende argumenter at inspeksjon fra det offentlige gjøres ut fra en klar hensikt. Foreksempel har Arbeidstilsynet en klart definert oppgave. Bedriftslederne harmed andre ord kunnskap om at de kan bli utsatt for inspeksjon. Dette er ikkesituasjonen når det gjelder skjult forskning.Det er ikke mulig å trekke noen endelig konklusjon når det gjelder i hvilkengrad ansettelser skjer på åpne eller lukkede arenaer. Trolig er det rimelig åkonkludere med at de skjer i gråsonen mellom det åpne og det lukkede.I diskusjonen fulgte jeg to sett av argumenter. Det ene dreide seg om åpenhetog lukkethet med hensyn til premissene for, og beslutningene i, ansettelsesprosesser.Her argumenterte jeg for at selv om deler av ansettelsesprosessener på åpne arenaer og kan studeres uproblematisk, slik som utlysnings-———————36. Nylig har imidlertid Kommunal- og arbeidsdepartementet sendt ut et forslag om endringerav arbeidsmiljølovens § 55A. Målsettingen med forslaget er å hindre etnisk diskrimineringpå arbeidsmarkedet. De sentrale elementene i det nye lovforslaget er rett til å få opplysningerfra arbeidsgiver om kvalifikasjonene til den som er ansatt og regler om omvendt bevisbyrde.Dette innebærer at det er arbeidsgiver som må bevise at han har likebehandlet arbeidssøkerne,og ikke at det er den enkelte arbeidssøker som må bevise at han er ulikt behandlet.Liknende regler gjelder i dag i likestillingsloven.