Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

48Fra symptom til årsakved eksistensen av etnisk diskriminering i betraktning, er det dermed mulig åsnu den etiske problemstillingen på hodet; at det er uetisk å ikke benytte devitenskapelige metodene man har til rådighet for å undersøke omfanget avetnisk diskriminering på arbeidsmarkedet. 18Fra kunnskap om omfang til treffsikre tiltak?Fra et individuelt rettighetsperspektiv er det med andre ord gode argumenterfor å gjøre et unntak fra prinsippet om informert samtykke i studier med brukav situasjonstesting. Arbeidsgiverne forblir anonyme, beslutningsprosessen eret offentlig anliggende, og arbeidsgiverne er i denne sammenhengen profesjonelleaktører med forpliktelser hjemlet i lovverket. I tillegg har arbeidssøkererett til å bli vurdert på ikke-diskriminerende grunnlag. Det er likevel ikke gittat disse argumentene er sterke nok til å fravike informasjonskravet. Den etiskevurderingen må også ta i betraktning hvilke samfunnsmessige konsekvenserforskningen potensielt kan få – det NESH (2006: 13) definerer som forskningensnytteverdi.På bakgrunn av studiene gjort internasjonalt, kan det slås fast at selv omsituasjonstesting gir et godt bilde av diskrimineringens omfang, så er metodenmindre egnet til å identifisere variasjonen i diskrimineringens ulike former ogårsakene til at diskriminering skjer. Denne svakheten har vært et ankepunktmot bruk av metoden i Norge (se f. eks Rogstad 1996). Avdekking av omfangetav diskriminering i ansettelsesprosesser i arbeidslivet kan riktignokvirke mobiliserende på opinionen og tjene som et viktig innspill i en opphetetrasisme- og diskrimineringsdebatt i det offentlige ordskiftet. Men man kanikke nødvendigvis omsette kunnskap om omfang til treffsikre politiske virkemidler,noe også rapportene internasjonalt bærer preg av. En slik omsettingfordrer innsikt i hvorfor de som diskriminerer handler slik de gjør. Med andreord behøves tre ting på én gang: Et presist mål på omfang, kunnskap om diskrimineringensart og informasjon om årsakene til at arbeidsgiverne handlersom de gjør. Det er et bilde av de samlede diskrimineringsmekanismene i ansettelsesprosessersom behøves for å utvikle tiltak som kan åpne tilgangen tildet norske arbeidsmarkedet – og denne kunnskapen gir ikke situasjonstestingalene.———————18. Dette spissformulerte argumentet brukte professor i sosiologi ved Stockholm Universitet,Carl le Grand, i sin søknad til den svenske forskningsetiske komiteen om gjennomføring avsåkalt korrespondansetesting – en metode nært beslektet med situasjonstesting. Le Grandfikk sin søknad godkjent.