Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsoversikt 29og Belgia anvendte man den formen for situasjonstesting som fremgår av manualen,altså testprosedyrer uten bruk av søknader. I Sverige brukte man enkombinasjon av situasjonstesting og korrespondansetesting ved at formellesøknader gikk inn som andre trinn i testprosedyren. Hvorvidt dette skyldesarbeidsmarkedsforskjeller mellom Sverige og de andre landene, at det f. eks ervanligere at søknader inngår som en del av ansettelsesprosesser også i delviskvalifiserte yrker i Sverige, eller om det skyldes endring i søknadsprosedyrersom har skjedd over tid, vites ikke. Det fremgår ikke av den svenske rapportenhvorfor det er valgt å bruke en annen variant av metoden enn den Bovenkerkbeskriver.Vi kommer tilbake til forskjellene mellom de to testvariantene og avveiningerknyttet til hvilke strategier som synes mest hensiktsmessige i en norskkontekst, i kapittel 8. I denne omgang er det først og fremst viktig å væreoppmerksom på at landene har valgt forskjellige testprosedyrer, da diskrimineringsratenpå de ulike trinnene har litt ulikt meningsinnhold i studiene frakontinentet på den ene siden, og den svenske studien på den andre.Diskrimineringens omfang i Tyskland, Nederland,Spania og BelgiaTyskland, Nederland, Spania og Belgia var de første europeiske landene somgjennomførte situasjonstesting i regi av ILOs prosjekt Combating discriminationagainst migrant workers and ethnic minorities in the world of work. Resultatenei disse fire landene refereres kort til i det følgende.• Tyskland. Testene ble utført i 1993 og 1994 og unge tyskfødte menn medtyrkiske foreldre ble valgt ut som testpersoner. Testpersonene haddedermed hatt sin skolegang i Tyskland og snakket flytende tysk. I ansettelsesprosesseri Tyskland er det vanlig, selv i ufaglærte jobber, at manavkreves vitnemål, jobbreferanser og andre dokumenter i intervjusituasjonen,så her ble kun testene utført på telefon. Hvorvidt man fikk lov tilå presentere seg og sine kvalifikasjoner fungerte som trinn 1 og hvorvidtman ble innkalt til intervju som trinn 2. Det tredje trinnet, at testpersonenefaktisk møter opp til et intervju, ble aldri gjennomført. Diskrimineringsratenpå første trinn var 13 prosent og på andre trinn 6 prosent, så iTyskland endte man opp med en kumulativ diskrimineringsrate på 19prosent. Majoriteten av diskrimineringstilfellene var i servicesektoren –og aller flest i små firmaer (Goldberg & Mourinho 1999).• Nederland. Testene ble utført i 1993 og 1994 og testpersonene var ungemenn med marokkansk bakgrunn. Marokkanere representerer den tredje