Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

60Fra symptom til årsakMetodisk videreutvikling: Nytt moment i den etiskevurderingenDa Frank Bovenkerk skrev manualen til ILOs bruk av situasjonstesting i1992, var et hovedmål å kunne dokumentere at diskriminering på arbeidsmarkedetfinner sted overhodet (Bovenkerk 1992: 3). Selv om det i dag ikke eksisterernoen andre metoder som kan gi et presist anslag på omfanget av diskrimineringen,og dette dermed er et vektig argument for gjennomføring av etslikt prosjekt i Norge, dreier ikke diskrimineringsdebatten seg i dag om hvorvidtdet skjer diskriminering. Debatten handler i stor grad om hvilken form fordiskriminering det er snakk om og hva som kan forklare at diskrimineringforekommer.Når ISF nå ønsker å benytte situasjonstesting for å undersøke diskrimineringensomfang, art og årsaker, fordrer det en videreutvikling av metoden. Ikorthet ønsker vi å følge de metodiske anvisningene som Bovenkerk og ILOanbefaler. I tillegg legger vi opp til et design der testene suppleres med kvalitativeforskningsintervjuer av arbeidsgiverne i etterkant av testingen. Dermedfår vi ikke bare kunnskap om akkumulert omfang, men også om årsaker ogdiskrimineringens mange former. Denne utvidelsen av metoden representereren unik mulighet for innhenting av sentral kunnskap om årsakene til den diskrimineringensom faktisk forekommer. Samtidig endrer ikke denne videreføringendet opprinnelige metodologiske designet på noen avgjørende måte forresultatene som måler omfang. Vi vurderer det snarere slik at testene gir intervjuenekontekst og motsatt. Ved å trekke ut det beste av flere metoder kan visamlet få unike data, både som kilde til dokumentasjon, men også som inntaktil å identifisere egnede virkemidler for å redusere omfanget av diskrimineringpå etnisk grunnlag.«I både forskning og samfunnsdebatt settes søkelyset på dem som blir diskriminert,og ikke på livsverdener og tankemønstre hos flertallet», skrev MarianneGullestad (2002: 17). Vi tror det er på tide at vi beveger oss fra en offerliggjøringav de etniske minoritetene til en ansvarliggjøring av majoriteten– og da må fokuset rettes mot de som handler, ikke mot dem som rammes avhandlingene. Å intervjue arbeidsgivere i etterkant av en ansettelsesprosessmed kjennskap til konkrete beslutninger, er et metodisk grep som bidrar tilnettopp dette. I den etiske vurderingen vil det følgelig være viktig å stillespørsmålet: Hvem er det viktigst å verne? Er det arbeidsgiverne, som potensieltsett diskriminerer, eller er det personene som blir utsatt for diskrimineringen?Forekomsten av etnisk diskriminering i arbeidslivet innebærer en krenkelseav personene som blir ofre for dette. Samtidig er det et samfunnsøkonomisktap dersom godt kvalifiserte arbeidssøkerne ekskluderes fra det norske arbeidsmarkedetpå grunn av etnisk diskriminering.