Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

32Fra symptom til årsakge, da det er rimelig å anta at det svenske arbeidsmarkedet er mer sammenlignbartmed det norske og at det kan være viktige erfaringer å hente fra densvenske studien.Diskrimineringens omfang i SverigeI Sverige ble det først gjennomført en pilotstudie i Gøteborg i 2005. Deretterble prosjektet utvidet til også å inkludere byene Stockholm og Malmö – i2006. Ifølge manualen til Bovenkerk skulle man konsentrere seg om mannligejobbsøkere. Dette ble fulgt i ILO-prosjektene nevnt ovenfor, men i Sverigeinkluderte man kjønn som en selvstendig variabel ved å operere med to sett avjobbsøkerpar – et kvinnelig sett og et mannlig sett. Den svenske studien skillerseg også ut fra de tidligere prosjektene ved at nasjonal bakgrunn ikke spesifiseres;testpersonene var svenskfødte ungdommer i alderen 20-24 år, medfamiliebakgrunn fra Midtøsten.Resultatene fra de ulike trinnene i Sverige er interessante sammenlignetmed de fire landene nevnt ovenfor. I både Tyskland, Nederland, Spania ogBelgia var diskrimineringen klart mest omfattende på første trinn. Til sammenligningvar diskrimineringsraten på første trinn i Sverige forsvinnendeliten; for kvinner 3 prosent og for menn 5 prosent. På andre trinn skjedde detimidlertid et brått skifte, med en rate på 29 prosent for kvinner og 21 prosentfor menn. Det tredje trinnet falt tilnærmet bort fordi få søkere ble innkalt tilintervju overhodet, og fordi majoriteten av de potensielle intervjuene ble avlystav ulike årsaker. Den kumulative diskrimineringsraten i Sverige ble 34prosent for kvinner og 32 for menn – altså omtrent på samme nivå Nederland,Spania og Belgia (Attström 2007).Sverige skiller seg altså skarpt fra de andre landene når det gjelder hvilkettrinn i ansettelsesprosessen diskrimineringen hovedsaklig finner sted. Det kanvære flere forklaringer på denne påfallende forskjellen. En åpenbart viktigårsak er at svenske arbeidsgivere viste seg villige til å ta i mot en rekke søknadertil samme stillingsutlysning, opp mot tre hundre på en og samme jobb,ifølge Attström. I den svenske studien var det dermed et uforholdsmessig stortantall søknader som det aldri kom noe svar på – og her kan det selvsagt finnested en omfattende seleksjon på etnisk grunnlag (gjennom navn) på en merskjult måte enn ved direkte avvisning på telefon.På den annen side er det også verdt å minne om at disse studiene ikke erumiddelbart sammenlignbare, i det minste ikke trinn for trinn, fordi man i densvenske studien opererte med en annen testprosedyre enn i de fire andre landenesom er referert til her. Da manualen til Bovenkerk legger opp til at testpersoneneskal oppgi utdannelse, arbeidserfaring, og øvrige relevante kvalifikasjonerallerede i den innledende telefonsamtalen, er nødvendigvis dette et