Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

42Fra symptom til årsakVanskelighetene med målingMangelen på kunnskap om diskrimineringens omfang og dens forskjelligeformer, skyldes dels at begrepet er flertydig og problematisk å benytte til analytiskeformål, dels at tradisjonelle og etisk ukontroversielle metoder gir forupresise mål. Det er vanskelig å observere diskriminering direkte (Tronstadog Østby 2005). Derfor har man i stor grad dratt konklusjoner ut fra mer ellermindre gode indikasjoner (Rogstad 2001, SMED 2004, Likestillingsombudet2005, 2006), der observerbar ulikhet mellom majoritets- og minoritetsbefolkningdanner utgangspunkt for hypoteser om eksistensen av diskriminering. Viskal nedenfor kort gjøre rede for de tre vanligste vitenskapelige metodene forstudier av diskriminering og peke på noen svakheter som hefter ved dem. 15Den første typen kan kalles residualmetoden. Dette er en statistisk basertmetode som går ut på å kontrollere for flest mulig kjente forklaringsvariabler,slik at man får eliminert de fleste ikke-diskriminerende forklaringene på ulikhetmellom forskjellige grupper. Den uforklarte variasjonen som gjenstår (residualen)tolkes som et resultat av diskriminering. Problemet med denne metodener at diskrimineringen aldri gjøres til gjenstand for analyse, men forblirnettopp uforklart. Følgelig kan man ikke vite om ulikheten som gjenstår faktiskskyldes diskriminering.I en annen type studier rettes oppmerksomheten mot arbeidsgivers holdningerog fordommer, samt hva de oppfatter som hindre for å ansette personermed minoritetsbakgrunn. Metoden er gjerne basert på kvalitative forskningsintervjuermed arbeidsgivere. Felles for arbeidsgivernes begrunnelser er gjerneat de fremstår som legitime vurderinger. Problemet er imidlertid at dissebegrunnelsene kan dekke over en illegitim praksis fordi holdningsdata ikkegir et valid bilde av hvordan arbeidsgiverne handler i praksis.———————15. Se Rogstad (2001: 40-44) for en mer utførlig beskrivelse av disse metodene.