Last ned pdf - Institutt for samfunnsforskning

78Fra symptom til årsakEt megetsigende eksempel er situasjonen der en ved å ofre ett eller etmindre antall uskyldige mennesker redder livet til langt flere. I følge Helsinkideklarasjonen(1964) er det imidlertid ikke etisk akseptabelt å bruke enkeltmenneskersom middel for et «høyere» mål (Baune 1992). Baune(1992:30) argumenterer for at det er grunn til å la dette etiske synet gjelde ialle typer forskning. Med andre ord at mennesker aldri skal betraktes som etmiddel.Baunes syn kan i noen grad kontrasteres med de konkrete forskningsetiskeretningslinjene, slik de er utformet av NESH. Her angis etiske «målestaver»når det gjelder A) forskning, etikk og samfunn generelt, B) vern av personer,C) grupper og sosiale institusjoner, D) forskersamfunnet, E) samfunnsinteresserog oppdragsforskning, samt F) formidling. I denne sammenheng er det deto første punktene som er av størst relevans. Som det vil framgå i det følgende,står disse to punktene i et motsetningsforhold når de relateres til ILOs anbefaltemetode.I punkt A) gis de generelle retningslinjene for forskning. Her heter det atden viktigste forpliktelse er å søke sannhet (NESH 1993:9). Eller med KnutErik Tranøysord, «science is variously described simply as the search for truthor as the production of knowledge» (1988:113). I punkt B) fokuseres det påmenneskene som gjøres til gjenstand for forskerens interesse. Med hensyn tilvern av disse personene heter det blant annet:De menneskene som gjøres til gjenstand for forskning, skal gis tilstrekkeliggod informasjon til å kunne ha rimelig forståelse av forskningsfeltet, av følgeneav å delta i forskningsprosessen og av hensiktene med forskningen (NESH1993:14-15).Umiddelbart er det nærliggende å problematisere hvordan en skal forstå «tilstrekkeliggod informasjon» og «rimelig forståelse». Jeg vil imidlertid laspørsmålene om hva disse kravene innebærer ligge foreløpig. Punktet blir tattopp i siste del av artikkelen.I det følgende vil jeg i stedet nærme meg problemstillingen fra motsattside, ved å rette søkelyset mot argumenter som kan framsettes for å etisk begrunneå ikke på forhånd informere personer som gjøres til gjenstand forforskning.Mulige etisk legitime begrunnelser for å omgå den generelle regelen om åinformere personene som gjøres til gjenstand for forskning, er omtalt i NESH(1993). Her heter det:Observasjon på åpne arenaer, på gater og torg, kan vanligvis skje uten å informeredem det gjelder. Offentlige personer må regne at de offentlige sideneved det de gjør, kan gjøres til gjenstand for forskning. Hensynet til offentligepersoners selvbestemmelse og frihet medfører likevel at de bør informeres om